Det er uendelig mye vi kan fylle tiden vår med både i hjem og den kristne forsamling. I vår iver etter å rekke så mye, ha lyst til så mye og ville så mye……. kan noe forsvinne. Møtet med Guds Ord.
Det første stedet man merker at den åndelige fattigdommen inntar et menneske, et hjem, en forsamling…… er at bønnelivet dør ut. Det skjer vel kanskje i denne rekkefølgen: Lønnkammerlivet blir borte. Bønn i hjemmet blir borte. Bønn i forsamlingen blir borte.
Det å stå i Herrens fortrolige råd blir borte.
De siste tiårene har det vært et fokus i bedehusbevegelsen på at man må samles til møter på Søndagen og da gjerne på formiddag. Dette er svært bra! Vi bør absolutt bruke denne dagen til å samles om Guds Ord. Høre og lese Guds Ord. Vi er så hjelpeløse her i denne verden uten troens skjold og Åndens sverd.
Mange i bedehusbevegelsen har de siste tiårene mistet troen på å samles til sammenhengende forkynnelse. Møteuker og bibeluker/helger er faset ut. Det sies at det ikke nytter å samle folk til slik møtevirksomhet lenger. «Småmøtene» på bedehusene er det også nesten slutt på. Der de troende tidligere var samlet til bønn og oppbyggelse uten at noen tilreisende taler var til stede.
Fruktene av at menneskene møter Guds Ord mye mindre i Norge i dag enn for 25-40 år siden er åpenbare. De er åpenbare hos oss i bedehusbevegelsen. Rett nok kan vi noen ganger i året samle mange mennesker. Enkeltdager. Men for veldig mange av oss i bedehusbevegelsen er dagene uten møter med Guds Ord.
Foreningene i Norge har vært med på å bære det kristne arbeidet. I tidligere tider ble en foreningskveld preget av:
1. Høre Guds Ord. Da las man gjerne noe fra misjonsorganisasjonens hovedorgan. Det var mat for sjelene, fordi det var skrevet av noen som hadde et budskap fra Herren.
2. Bønn for arbeidet.
3. Arbeide for arbeidet.
Bibelgrupper eller cellegrupper har kommet mer og mer inn blant oss. Dette er i utgangspunktet en veldig fin ting og i mange tilfeller bare en forlengelse av foreningsarbeidet. Men som forkynner i Norge i mange år så har jeg hørt utallige hjertesukk fra mange. «Bibelgruppa vår blir bare en diskusjonsgruppe. Lite substans. Høy sosial faktor…..som i og for seg er fint, men det blir så lite møter med Guds Ord. Ofte blir det bare møter med meningene til de mest taleføre i gruppa.»
For noen år siden var det et ungt ektepar, som betegnet seg som aktive i en større forsamling et sted i Norge, som «plutselig» oppdaget at de gikk for å høre Guds Ord forkynt (i snitt) en til to ganger i måneden. Søndagsforsamlingen de var «aktive i» hadde møter nesten hver søndag hele året igjennom. Problemet for denne lille familien var at de av og til skulle på andre ting om Søndagene også. Hytte var også blitt kjøpt. Så……..når de talte opp dagene der de møtte Guds Ord ved forkynnelse ble antallet 18 i løpet av året. I hjemmet ble heller ikke Guds Ord tatt frem særlig ofte……i denne travle småbarnsperioden.
Frukten, ved at troens skjold og åndens sverd legges ned hos oss i bedehusnorge, er åpenbare. Djevelens brennende piler treffer. Mere gift inn. Åndskraft og troens frukter ut.
Så la oss hjelpe hverandre inn i møter med Guds Ord. I det personlige livet, i hjemmet….- og la oss igjen samles til enkeltmøter og møteserier med Guds Ord i bedehusene og forsamlingene…….også på dagene i uken som ikke er merket med rødt på kalenderen. Sammenhengende møtevirksomhet må elskes frem. Forkynnernådegaver, som har budskap fra Herren og gave til å stå i slik sammenhengende virksomhet, må elskes frem. Be Høstens Herre om å drive ut arbeidere!
