I Sarepta er det mange som brenner for at Guds Ord fortsatt skal få lyde ut der det er få eller ingen «bedehusfolk». Skal slike steder få besøk av omreisende predikanter er bobil et tjenlig redskap. For snart tre år siden var det en kar som gav oss bobil 1. Dette med tanke på «småplassene», som slettes ikke trenger være «små» på folk, men som samler få folk til møtevirksomhet.
Bobil 1 har fungert delvis som omreisende hovedkontor, reklameplakat, budskapsformidler og «arbeidsbrakke» for daglig leder i Misjon Sarepta.
Fra 1. august vil vår nye daglige leder, Ole Andreas Meling, bruke bobil 1 rundt om på møtevirksomhet.
Nå er bobil 2 klar. Et ektepar tok en dag kontakt og sa at; «vi vil gi midler til en bobil som leder for arbeidet i Norden kan bruke rundt om på sine møtereiser». Deres brann er at det må skapes enda flere møtepunkt mellom Guds Ord og mennesker. De ser at en bobil kan være et egnet redskap til dette. Arbeidsmessig er bobilen svært tidssparende ved at man slipper å kjøre lange strekninger hjem om kvelden. Det er dessuten mye enklere å få til et møte eller to …..på småstedene….. når man ordner med overnatting selv. I kombinert stilling, der man også har noe kontorarbeid, er det svært praktisk å ha «kontorplassen» med.
Det er ikke mange omreisende predikanter lengere. De fleste som står i forkynneroppdrag sover hjemme i sin egen seng hver natt.
Men det er langt mellom forkynnerne mange steder i Norden. Store områder opplever sjelden at det er en bedehuspredikant i nærheten. Større forsamlinger får som regel tildelt en taler, mens «småstedene» ikke engang tør å spørre etter taler. De tenker at det blir for dyrt for misjonen. Så dør livet ut i bygd etter bygd…..sted etter sted.
«Vi har bil nå i 2020 og kan kjøre til søndagsmøte», blir det sagt. Ja, vi som er møtevante kan nok kjøre en time eller to for å komme på et møte, men hva med folket ellers…..der vi bor?
En annen ting som vi har «mistet på veien», er sammenhengende møter på et sted. Og med det ser det ut til at vi har mistet noe av vekkelsestonen i forkynnelsen. Det er både godt og viktig med god undervisning og velpreparerte læreforedrag en søndag formiddag. Vi er glade for de mange forsamlinger som regelmessig har søndagsmøter. Faren i en forsamling er imidlertid at vekkende og «støtende» ord fra Herren……utelates. De som stiller seg frem kjenner folket for godt……og folket kjenner taleren for godt.
Målet (som mange har) om å være en «inkluderende forsamling» eller det å være en «populær» predikant …….kan føre til at vi fortier Guds Ord, eller i verste fall, lærer noe annet enn det Guds Ord lærer. Derfor tror vi det er viktig å sende ut forkynnere over hele Norden. Forkynnere som har tid til å være alene med Herren. Forkynnere med budskap og åndskraft. Slike forkynnere er ikke store på seg selv. De har gjort erfaringer med Åndens sverd, som er Guds Ord, og dette sverdet svinger de videre ut.
Heldigvis er det enda mange som åpner sine hjem for omreisende predikanter. Takk til alle dere! Vi har også opplevd at sammenhengende møtevirksomhet har ført til at ektepar har åpnet sitt hjem for predikanten neste gang han kom til bygda.
Misjon Sarepta kommer ikke til å utstyre alle forkynnere med bobiler. Mang en forkynner i Misjon Sarepta, lønnet eller ulønnet, vil trenge en seng også i fremtiden.
