Guds folk i Vesten er virkelig åndelig søvnige nå. Noen få roper etter vekkelse. Det ropes etter åndelige ledere som tør å si fra…….om det uhyggelige frafall fra Herren og Hans Ord, som nå skjer blant oss. Enkelte gode røster tar til motmæle mot makter og myndigheter. Det skal de ha ros for! Enkelte bekjennende kristne vekkes opp og trykker «liker» på et Facebook innlegg eller på et avisinnlegg. Noen tar ett steg videre og «deler» det på sosiale medier. Men det stopper ofte der………
Vi trenger noe mer enn bare å bli vekket. Evangeliet må forkynnes!
Selv får jeg ofte høre at forkynnelsen min er vekkende. En vekkerrøst! «Vi har ikke hørt slik vekkelsesforkynnelse på 30 år» kan det sies.
Det er «enkelt» å peke på synd og elendighet slik at både frelst og ufrelst blir vekket. Men som forkynner står jeg maktesløs i dette å føde mennesker på ny. At anger over synden gir omvendelse til Herren og «det fullbrakte». – At det blir eneste utvei.
Ofte ender våre arrangerte møter med at mange av oss bekjennende kristne går videre i livet…… og fortsetter med å «synde på nåden» – som de kalte det før i tiden.
Mange hyrder, ledere og forkynnere har (også de siste 30 år) forkynt Ordet rett og godt. Kristenfolket er kalt og vekket – «til å ikke lenger leve for seg selv, men for Ham som døde og oppstod for dem». Evangeliet, Kristi kjærlighet til oss og for oss, er malt ut.
Likevel………vi er blitt et kraftløst kristenfolk. Midt i alle våre kristelige aktiviteter som konserter, gjenbruk, prekenforberedelser, messer, kule barne- og ungdomssamlinger, kosehelger, kristelige turer og møter med mye stæsj………..er vi grepet av og opptatt av å leve for oss selv. Bønnemøtene er få. Samlingene om Ordet er betydelig færre enn før. Offersinnet dør ut. I stedet lyder takk for at vi kan gi litt av vår overflod.
Når tid sist førte vekkerropet oss på kne? Når tid sist presset en åndelig korrekt tidsanalyse oss sammen til bønnestedet og for Herrens åsyn?
Situasjonen for Vesten, for vårt land og folk er kritisk! Våre barn og barnebarn er i ferd med å bli forført av djevelen, hans åndehær og av makter og myndigheter.
Hva mer må skje? – før Herren skal få rom hos oss – og slippe til med sin makt, kraft og nåde mellom oss?
Selvlivet må dø. Guds Ånd må overbevise oss om vår skrøpelighet…….og plukke av oss enhver rest av egen styrke og selvtilfredshet. Midt i dette må Han få løfte våre øyne over på Sønnen, til det Jesus Kristus er og det Han har gjort. Vi må flyttes inn i Ham som er Lyset! Inn i Jesus Kristus som er gledens grunn, min og vår frelses grunn. Der, ja bare der….. løses de «bånd som til verda meg bind». Der brytes lenker! Syndelenker. Livets lyst lenkene. Rikdommens bedrag sine lenker. Bekymringens lenker. Der tennes kjærlighetens brann. Der – er og lever –nådens og bønnens Ånd.
Omvend oss du Herre – og hjelp oss til å leve Kristuslivet der vi er.
Gi oss den nåde å tro på deg…..ja, ikke bare det, men gi oss også den nåde å lide for deg.
La alle de små mål…..som djevelen legger langs veien til pilgrimen…..bli uviktige…..ja, ingenting. Løft vårt blikk mot MÅLET!
Takk for at du kommer snart! – Jesus Kristus, min frelser og forløser……..
Foto: AdobeStock
