Sist uke startet misjonsvenner fra Molde og omegn opp med en bønnegruppe for Sareptas arbeid. Noen vitnesbyrd om Ordet, noen foldede hender og forventning til Han som «ingenting er umulig for», var samlingens innhold.
Organisering, strategier, aktiviteter og effektivitet kan aldri erstatte Guds makt og åndsmakt i arbeidet. De enkle bønne- og vitnemøtene som preget bedehusbevegelsen for en del tiår tilbake, er mange steder blitt byttet ut med forestillinger eller rett og slett med tomme bedehuslokaler i ukedagene. Hvilken ulykke det er for landet vårt at bønnemøtene er blitt borte både i bedehus og hjem. Kanskje vi har så mye kraft selv at vi ikke trenger Guds inngripen?
Vi i Sarepta ble glade da vi fikk høre om gruppen i Molde som nå samles regelmessig til bønnemøte. Spesielt vil de huske på det arbeidet i Guds rike som Sarepta står i. Tenk hvilken nåde det er å få stå sammen i denne tjenesten som Gud har kalt oss til! De som folder sine hender i bønn til «Han som kan gjøre mer enn alt», har ikke en mindre viktig tjeneste enn dem som er utsendinger. Snarere tvert imot! «Foruten meg kan dere intet gjøre», sier Jesus. Den livslov gjelder også i dag! Hvilken nåde det er at denne bønnegruppen minner Herren.
Kanskje er det mennesker andre steder i landet som også kan gå inn i denne tjenesten?
Selvfølgelig er det det, men vi trenger at Jesus løser oss fra vår oppjagethet som henger verdensfast.
- Tak meg, min Jesus, åleine med deg Bort ifrå verda sin larm!
Tal ved Den heilage Ande til meg, Legg meg så stilt ved din barm!
Løys du dei band som til verda meg bind, Og gjev meg meir av ditt heilage sinn!
Hald du meg alltid i kjærleiken varm, Ber meg så trygt på din arm!
- Jesus, du veit eg er liten og veik, Vara meg ikkje eg kan.
Mange er dei som i livet deg sveik, Trør no på blodet som rann.
Difor, min Jesus, du vara meg må, Så innved korset eg alltid må stå,
Lat meg få sjå på ditt storfelde verk, Då vert i striden eg sterk!
- Hjelp meg å leva i tru på ditt ord, Hald du meg vakande her!
Jesus, du veit her er mykje på jord Som til meg smiler og ler.
Å, lat det aldri få makt over meg, Så det kan draga meg bort ifrå deg!
Syn meg din himmel og vis meg min krans, Verda då taper sin glans!
- Lei meg så stundom i tankane heim, Så eg får sjå eg er rik!
Lat meg få sjå inn i gleda til deim Som alt har vorte deg lik!
Lyft meg på engleveng høgt imot sky! Løyn meg i storm ved di bringa i ly!
Så vil eg lengtande gå på min veg, Venta på heimlov frå deg.
