Det smerter virkelig…….den realiteten at mennesker også denne dagen har tatt sitt siste pust på denne jord og er på vei til en evig fortapelse. Uten Jesus Kristus som frelser går mennesket fortapt.
Jeg skjemmes over min selvopptatthet og skremmes over den åndelige søvn som også har inntatt mitt liv. – At jeg kan leve så rolig, bedagelig og luksuriøst i møte med den åndelige og legemlige nød. Klarest ser jeg dette når evangeliet på nytt blir åpenbart for meg. Når jeg får åpenbart Han som «er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.» Luk 19:10. Meg den fortapte! Når evangeliets lys og legedom når mitt «kristenlivs» dype forderv – fødes på ny en takk til Ham som kom.
Når Jesus Kristus åpenbares – det som er skrevet om Ham – fødes det en brann i hjertene. Det fødes en tillit til Han som er Ordet. Det fødes en trang etter å høre hans røst og følge Ham. Det fødes et offersinn og en hellig uro. Når Han blir åpenbart faller man ned i tilbedelse og bønn. Da er man villig til å dø for Jesus. Sannheten om Ham må nemlig ut til menneskene for at de skal kunne bli frelst. Denne tjenesten koster.
Egentlig handler det mer om misjon enn organisasjon. Det handler om å bruke tiden og våre betrodde ressurser inn mot det ene nødvendige. Kristus…..Ordet – må nå ut til menneskene. Der vi bor, men også ut til dem som ennå ikke har hørt evangeliet og som må spørre «Hvem er Jesus?». Jeg er redd for at vi i «søvnens vestlige kristenhet» er blitt mer opptatt av å samle inn penger for å holde organisasjoner og strukturer i live – enn å dele Han som er Livet. Vi ønsker oss kristelige sammenhenger der vi skal underholdes og betjenes fremfor selv å leve et liv i forsakelse, tro og tjeneste. Hvor mye misjon blir det egentlige av alt det som folk gir av sin overflod til organisasjoner og kirker?
Er det noe håp om at vi som kristenfolk i Vesten kan bevare åndskraft og liv? Ja, det kommer an på en ting. Vårt forhold til Guds Ord. Blir vårt forhold til Ordet (som helhet) brutt, da brytes den åndelige livslinjen. Tilbake sitter vi gjerne med religiøsitet og mer eller mindre «kristelige» levesett, men åndskraften er borte. Kraften er i Ordet. Kristus er Ordet. «Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.» Åp 19:13. Misjon er å bringe dette Ordet til ikke-kristne. Så vil Ordet gjøre sin gjerning.
Finnes det noen unge, som har sett inn i evangeliet og blitt glad i Jesus Kristus, som vil ta sitt kors opp og leve for «ham som døde og oppstod for dem?» 2Kor 5:15b. Han døde nemlig for alle! – for at vi som lever ikke lenger skal leve for oss selv og i vår egen selvopptatthet. Ja, jeg roper til dere unge! Kanskje dere med deres liv og oppmerksomhet mot Kristus kan få vekket oss eldre bekjennende. Vi som tankemessig kan så mye Guds Ord – samtidig som vi har satt oss til dommer over det – fremfor at Ordet er blitt vår skatt og vårt alt……vår umistelige rikdom……vår frelse.
Lina Sandell som hadde fått sett så rikt inn i evangeliet hemmelighet synger til oss:
- Lev for Jesus, for alt annet Er ei verdt å kalles liv! Til den vennen fremfor andre Helt og fullt ditt hjerte giv!
- Lev for Jesus! Verdens ære, Rikdom, herlighet og glans Aldri kan ditt hjerte give Blott en times fred som hans.
- Lev for Jesus, samle sjeler, Fylk dem under korsets flagg! Skynd deg før enn natten kommer, Virk mens ennå det er dag!
- Tusen, tusen arme sjeler Lengter etter liv og fred, Si dem noen ord om Jesus Før enn livets sol går ned!
- Si dem hva du selv har funnet, Vitne om hva Gud deg gav! Vis dem kjærlighetens kilde, Nådens hav du øser av!
- Lev for Jesus, gi din Frelser Livets vakre ungdoms vår! Gi ham og din manndoms styrke, Gi ham alderdommens år!
- Gi deg helt! For han som ber deg, Selv har gitt seg helt for deg Da han fattig og foraktet Gikk her nede korsets vei.
- Gi deg helt! Og vit at ingen, Ingen det har angret på! Lev for Jesus til du salig Får inn til hans hvile gå!
Lina Sandell 1873
Foto: Fotolia
