Jeg kommer nettopp fra en møteserie i Sømna. 6 kvelder. Flere kvelder delte vi undervisningen opp i to, med to økter hver kveld. Folket hadde god tid til samtale både mellom øktene og etter. Sjelden var siste mann gått før kl 2130. Kaffen gjorde sitt til at folk tok seg tid. Møtene er undervisningspreget, og enkle i formen. Vi går systematisk gjennom Romerbrevet. Men her er sjelesorg, og Ordet virker ransakende i seg selv. Det er det Ordet som har kraft til å frelse den som tror, vi er samlet om.
Folket kom igjen og igjen. De hadde fått flere med seg også. Det rykter seg i nabobygda, og de kommer flere biler fra Brønnøysund. Det er ikke mange slike møter der. Og så vokser det fram en nød for venner og familie. Det sendes meldinger. «Blir du med på møtet i kveld?». Noen kommer. Kanskje for første gang på lenge. Etter hvert fornyes troen og vitnesbyrdet hos stadig flere.
Det er alltid litt spenninger knyttet til en ny predikant som kommer. Etter en ukes tid, skapes relasjonen og tryggheten øker. Alle slike spenninger kan hindre Ordet å få rom.
De fleste steder jeg reiser, har jeg ett møte, og så reiser jeg videre. Det er verdifullt nok, men det er så mye mer du får gjort på en uke! Vi gir også Herren tid til å arbeide med folket. Og det er det viktigste arbeidet!
Møteuke er et sentralt begrep i norsk kristenliv. De fleste større vekkelser i landet, har kommet som følge av slike møteuker. Ofte var det en møteserie over 14 dager. På slutten av uka, samlet de eldste seg for å vurdere om de skulle forlenge møtene. Dersom det var «drag» i folket eller ufrelste søkte møtene var de snare til å fortsette.
Til vanlig hadde de gjerne bønne- og vitnemøter på bedehuset, eller frivillige forkynnere kunne holde enkle møter. Men i mange bygder var det selvsagt å ha opptil flere møteuker hvert halvår.
Dette har forsvunnet nesten overalt. Der det er etablert forsamlinger, samles de til møter søndagen, og det er det. Ofte deles forsamlingen opp i barn og voksne, slik at barna går på søndagsskole. I ukene har vi ikke tid til å gå på møte. Det er så mange aktiviteter som skal følges opp. Noen på bedehuset, noen på skolen, men flest for idrettslaget. Har vi en kveld til overs, må den brukes til å hente seg inn foran dataskjermen.
Men er da møteuker en god strategi for vår tid?
Ja! Det er trolig verre for Herren å få oss stille for Ordet nå enn før. Trengte de tid før, trenger vi ikke mindre tid nå.
Ja! Da får vi mulighet til å gå i dyben. Møteuker kan både være undervisningsuker og mer utpregete evangeliske vekkelsesmøter.
Ja! For det tar tid å tenne en brann i oss, så vi begynner å brenne for å få folk med oss til himlen.
Ja! For det tar tid før vi skjønner alvoret av å være ufrelst! Det tar også tid for den som har sovnet, å forstå at han sover.
Men vi har det jo så travelt i dag?
Det handler ikke om travelhet, men hva vi synes er viktig. Hverdagen fylles alltid opp. Det gjorde den før også. Det går fint å kutte idrettslaget en kveld. Det er helt greit om barnefamilier veksler på å gå, om det ikke er mulig å ta barna med. Er det foreningskveld, så legges den til bedehuset.
Det må aktivt og brutalt ryddes veg for møteuker!
Ole Andreas Meling
