«Jeg gleder meg over dem som sier til meg: Vi vil gå til Herrens hus» (Salme 122:1)
På kort varsel ble det forrige helg innbudt til to møtekvelder i regi av Sarepta på Skjæveland Misjonshus. Jan-Tore Olsen talte begge kveldene ut fra Jobs bok, med fokus på den forkynnelse og sjelesorg som ble båret inn i Jobs liv der han satt i sitt aller dypeste mørke.
Den første kvelden ble det talt om Elifas, Bildad og Sofar som oppsøkte Job med de aller beste hensikter. De kom for å trøste Job, og for å bli ham til hjelp. Men Job fant ingen hjelp i møte med deres mange ord og råd. Han kalte dem for plagsomme trøstere og dårlige leger. De hadde masse å si om Gud, men i all deres forkynnelse finnes ikke et ord om Jesus (Messias). Heller ikke noe ubetinget løfte. De bar frem mange løfter, men med betingelser knyttet til hvert eneste ett. Og så mante de Job til alvor, til oppriktighet, til å bekjenne og til å få urett bort fra sine telt. Men de hadde ikke et ord om Jesus til ham, inn i hans mørke og kamp. Deres råd, forkynnelse og sjelesorg tok Job igjen og igjen med inn i hans eget hjerte på leting etter noe som kunne være Gud til behag. Så ble det også talt om hva dette førte til i Jobs liv, det å sitte i møte med en slik forkynnelse og sjelesorg. I bokens siste kapittel går Gud i rette med disse tre Jobs venner og sier at de har talt usant om ham. Måtte Gud gi oss nåde til ikke å bli et ekko av en Elifas, en Bildad eller en Sofar, i vår forkynnelse og sjelesorg i møte med mennesker i nød.
Den andre kvelden ble det talt om Elihu som ledet Jobs oppmerksomhet bort i fra alt som måtte finnes og ikke finnes i hans eget hjerte. Elihu ledet Job inn i forsoningens sentrum, og talte om den Gud som sier at han har fått løsepenger. Løsepengen var den pris som ble båret frem for at den som var fanget skulle bli fri fra alle bånd og lenker. Fri fra all skyld og gjeld. Det var den pris som ble båret frem for at det ikke skulle ligge igjen en eneste fordring eller krav på den som ble satt fri. Løsepengen var også den pris som ble måtte bæres frem for at et menneske skulle få ha sitt navn innskrevet i Israels manntall, altså få være en del av Guds folk.
Skriften sier at Jesus gav sitt liv som en løsepenge for oss alle. Ja, at det var derfor han kom – for å gi sitt liv som en løsepenge. Vi er dyrt kjøpt.
Så ledet Elihu sin forkynnelse Jobs oppmerksomhet bort fra alt hans eget. Her pekes det oppover og på Herrens gjerninger. Og det kalles til stillhet og til å gi akt på alle Guds under. Det skjer noe med oss når vi blir opptatt av hva Jesus har gjort for oss. Da bindes vi til Jesus. Sangeren sier det slik; «Vår store Gud gjør store under, det største har han gjort mot meg. Den dag han kastet mine synder i nådehavet bakom seg, og meg utvalgte til sin brud. O, du forunderlige Gud»
Fredag kveld var det drøyt tretti mennesker samlet. Lørdag kveld var det smekkfullt bedehus, hvor det måtte settes ut ekstra stoler helt ut i inngangspartiet. Frode Hegle og Knut Hegle ledet hvert sitt møte, mens Frode Hegle og Tom Håvard Tobiassen deltok med flott sang lørdags kveld.
Så var det også denne helga en stor, stor glede å få oppleve at mange unge finner veien til helt enkle bedehusmøter. De kommer Ikke på jakt etter noen form for ytre prakt som kan fenge, men med hjerter som lengter etter å høre om Jesus.
Jan-Tore Olsen
