Den siste måneden har det blitt mange spørsmål til meg om bobil. «Hvordan går det? – har dere fått tak i en ny bobil?». Nå begynner ting å legge seg til rette og vi tenker at det kan være greit å orientere misjonsfolket om dette.
Det er tidkrevende å lete etter bobil. Man må være PÅ …..hele tiden. (På Finn.no). Det meste av bobiler som er noen år har fuktskader. Mekanisk kan det jo også være utfordringer når vi ser etter biler som er ca. 20 år gamle. På Finn går de bilene som er bra og «billige» ut i løpet av timer.
Sent fredag ettermiddag ble det lagt ut en bil som så interessant ut og vi var nummer to som ringte på den…… bare minutter etter at den var lagt ut. På grunn av at jeg hadde møter på Sunnmøre i helga så ba jeg om at de måtte holde av denne bilen til mandag morgen 08.30 når de åpnet butikken….da skulle jeg være på plass i Holmestrand!
Norge er langt……
I Sarepta har vi en politikk på at det ikke skal brukes kollektpenger til bobilkjøp. Til de tre bilene som vi har kjøpt tidligere, er det øremerkede midler «til bobil» som er blitt brukt. Det er noen ganske få personer…… som har sett det som et kall å utstyre Sarepta med bobiler. Dette for å kunne nå lengre ut med evangeliet! OG- DET SKAL SIES…..vi hadde aldri kunnet nå så mye ut med møtevirksomhet som vi gjør…om vi ikke hadde hatt disse arbeidsredskapene.
Heldigvis så hadde vi kaskoforsikring på den bilen som fikk et ublidt møte med elgen. Vi har leita etter «ny bil» i den prisklassen som oppgjøret ble + ca. 60.000 til. Ja, for det er kommet inn et par store øremerkede gaver til «ny» bobil igjen.
Etter 4 timers «inspeksjon» av bilen i Holmestrand….et par samtaler med Ole Andreas på telefon underveis og enda 10.000 kroner ned i pris…..så slår vi til. (Jeg hadde sagt at vi innen 12.00 skulle gi endelig svar)
Så er det å kjøre opp til Romsdalen igjen mandag ettermiddag. Der måtte vi få kjøpt vinterdekk på de gamle sommerfelgene til den kondemnerte bilen. Disse må jeg frakte med ned til Holmestrand når bilen skal hentes på torsdag.
Igjen…Norge er langt….. .
Personbilen som jeg kjører ned igjen på torsdag får vi heldigvis en ungdom fra Romsdalen til å ta med opp igjen…. senere en gang i høst. Ja, det er noe logistikk.
Nå gjenstår det noe viktige ting.
1) Vi håper at vi også skal få mulighet til å utstyre denne bilen med bibelvers og logoer.
2) Alle de tre bilene som vi har fått til nå …..er det undertegnede som har understells behandlet. Det har betydd dager på ryggen under bilen, med bøyd nakke oppover. Hver gang jeg har holdt på med dette arbeidet har jeg blitt så forferdelig kvalm at jeg har nesten måtte spy. Nei, det er ikke bunnmassestoffet som sprøytes på som har gjort meg kvalm. For jeg ble like kvalm da jeg bare holdt på med å blåse rent understellet. Legen min har sagt at årsaken til kvalmen er at en blodåre blir liggende i klem når jeg bøyer nakken min sånn i lengere tid.
Da jeg var ferdig med bilen som Even nå kjører…sa jeg til meg selv…..aldri mer!
Derfor håper jeg at vi også skal få råd til å koste på oss understellsbehandling av bilen…etter hvert.
Bilen som nå er kjøpt er samme årsmodell (2006 modell) som den kondemnerte, men den har gått vesentlig mindre. Samtidig så har denne bilen også hatt fuktskade, men den skal være utbedret av Tellus i Holmestrand.
Den første bobilen som vi fikk i 2017 er det Ole Andreas som kjører. Den har virkelig gjort nytten! Den er fra 1998. I det siste har gassvarmen inne i bobilen uteblitt og Ole Andreas fryser…….… om han skal sitte i bilen når motoren ikke er i gang. Nå ser det imidlertid ut som om at Herren åpner noen veier også mtp dette problemet……..en misjonsmann er på banen….….men det kan Ole Andreas skrive om selv. Han har jo skrevet om «engler langs veiene» tidligere.
Selv har jeg jo også opplevt misjonsfolk «engler» sendt i rette tid: Bildet under er av en som lørdag morgen fikser eksosanlegget ….som røk tvert av. «Dette blir bedre enn nytt sa han»….og det ble det…det holdt….
HB
