På siste møtet vi hadde, takket flere ho Olaug for hennes utrettelige innsats for bedehuset på Vines. Ennå lever brannen og nøden for folket i bygda……. og for bedehusets fremtid i hennes hjerte.
Via Odda…… kom det for et halvt år siden et forsiktig spørsmål til oss i Sarepta: «Kunne dette som heter Sarepta kommet til Vines med møter tro?»
Det var ikke vanskelig å svare ja på det, men….. sa jeg: «Vi må ha to møter når vi først kommer…. så vi blir litt kjent».
Det ble to fine kvelder på Vines. En liten, men takknemlig flokk kom til møtene. Det er ikke ofte møter her, men Indremisjonen prøver i alle fall å ha et møte i halvåret. For litt siden hadde også bedehusvenner fra Norheimsund tatt turen til Vines for å holde et møte.
I bedehusene i Norge er det mange som har tenkt at…….. når jeg nærmer meg 60 så for andre «overta arbeidet». På Vines møter vi ei dame som har stått i arbeidet en generasjon til.
Kanskje er det derfor tårene ennå kommer? – hver gang hun snakker om sine sambygdinger.
Hun har selv bruk for evangeliet…står i tjenesten……Kristusavhengig……..Ordet-avhengig.
Hun elsker!….tårene vitner om det. Elsker – ikke bare folket i bygda si, men også dem hun kjenner i nabobygdene…….elsker med Jesu Kristi sinnelag. Og hun vil fortsatt så ut Guds Ord.
Er det denne åndelige livslov som viser seg?:
«Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for at også jeg kan få del i det.» 1Kor 9:23
«Vi elsker fordi han elsket oss først.» 1Joh 4:19
Olaug har ett bønneemne som hun gjerne vil at andre også skal være med å be om:
- At Herren må vekke opp noen til fornyelse …….til nytt liv…..i bygda….og at de kan ta ansvaret for at det fremdeles skapes en møteplass mellom mennesker og Guds Ord her.
I tillit til Herren tror vi også at denne åndelige livslov skjer:
«De som sår med gråt, skal høste med fryderop.» Sal 126:5
HB
