I vår gjennomgang av Romerbrevet, kom vi i dag til kapittel 2. I første vers står det slik:
«Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du så er som dømmer. For idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo selv det samme.»
Vi skal ikke dømme, sier Paulus. Det er uhyre farlig å tolke et bibelvers tatt ut av sin sammenheng. I dag gjør mange nettopp det.
Dette verset blir tolket inn i en relativistisk ramme. Da blir det slik: Du skal ikke skape skyldfølelse hos andre! Du skal ikke felle dom over andres liv, andres livssyn eller andres verdier. Ikke tro at det du har er bedre enn andres. Ikke tro at din tro er bedre enn andre sin tro. Du skal ikke dømme!
Er det slik vi skal forstå Paulus advarsel mot å dømme? Ja, da vil Paulus felle dom over seg selv. For han er veldig tydelig i sin dom over avgudsdyrkelsen. Han kaller homofili for skammelige lidenskaper. Han befaler atenerne å omvende seg på Areopagos. I det hele tatt står han fram med autoritet og tydelighet.
Det var fordi apostlene gikk så lite diplomatisk fram, de ble fengslet og sett på som farlige og onde. Romerne kunne gjerne tåle en gud til. De hadde mange fra før, så en fra eller til var ikke så farlig. Men Paulus ba dem vende om fra sine avguder. Det er bare et navn til frelse, Jesus Kristus. Det er bare en Gud vi skal forholde oss til. Det er en lov som står over alle andre lover.
Hva betyr det så at de ikke skal dømme? Sammenhengen forklarer det. Ordet er talt til jødene, til de religiøse. Kapittel 1 tar oppgjør med hedenskapets uvilje mot Gud og at de hengir seg til sine lyster. Jødene holdt derimot budene høyt i ære. Men de holdt dem ikke med hjerte. Og da holdt de ikke loven, for loven kan bare holdes med hjerte. Det vil si med frivillighet og med kjærlighet. Den må holdes i skjul som når det er synlig. Det gjorde ikke jødene, og ikke noe annet menneske heller.
Men vi må da ha et fortrinn fordi vi forkynner loven, mente de. Nei, ikke i skyld, sier Paulus. For den lov dere forkynner, dømmer dere selv. I skyld står det ikke bedre til med dere enn hedningene, sier Paulus.
For det er ingen forskjell, alle har syndet og mangler Guds herlighet.
At jødene har kunnskap om loven, hjelper dem ikke når de ikke i ett og alt holder loven. Å ha gode meninger, hjelper ikke om en ikke også har et rettferdig liv etter loven.
Derfor må alle mennesker frelses ved bot og tro på Jesus. Jøden som hedningen. Den som Paulus peker på her, dømte hedningene som mer skyldige enn jøden. Den ugudelige som mer skyldig enn den religiøse. Nei, den som er uten skyld, han kaste den første steinen.
Men det betyr ikke at vi skal oppgi vår autoritet, Guds Ord. Det betyr ikke at vi skal likestille Gud med avgudene. Det betyr ikke at vi skal viske over Guds bud, og si at dine følelser er en like god rettesnor som Bibelen.
Men om du holder Guds Ord aldri så høyt i kurs, du må frelses av nåde!
Ole Andreas Meling
