Det er et fortvilet rop. 5 jomfruer var på veg for å møte sin brudgom. De hadde holdt seg rene på veien, og ikke bundet seg til noen annen mann. De ville ha brudgommen. Men så drøyde det før brudgommen kom og de ble trette. Og så merket de ikke at det begynte å bli tomt for olje. Plutselig hørtes et rop. Brudgommen kommer! Alle 10 våknet. Da er det vi hører dette fortvilede ropet: Våre lamper slukner!
Hvorfor er det så viktig å fylle på olje? Det fikk jo de aller verste konsekvenser når det ble forsømt. De møtte en stengt himmelport. Og når de banket på og ville inn, ble de møtt med ordene: Jeg kjenner deg ikke!
Tenk å ha himmelen som mål, gi avkall på verdens mange religioner og medfølgende livsstiler, vente på brudgommen – og så ikke få komme inn.
Vi forstår jo at brudgommen her er Jesus. Men hva er oljen? Den er jo så sentral i denne fortellingen.
Olje er energi. Det er kraft. Det er forutsetning for lys. Uten olje, intet lys.
Kraften for en kristen er Ånden. Og Ånden bruker Ordet. Så vi kan nok også si at det var Ordet de ikke fikk påfyll av.
Og så forsvant brannen. Vitnetrangen. Bønnen tørket ut. Bibelen ble byttet ut med mer skjermtid. Den ømme samvittighet ble ikke lyttet til, og så ble den etter hvert stille. Iveren og gleden i tjenesten ble byttet ut med en tanke om at du nå fortjener en pause. Møtet på bedehuset kom ikke lenger først. Og da vet sjelefienden å fortelle deg om tusen andre ting som bør komme først. Så ble du stadig sjeldnere å se. Dessuten er det jo så mye galt med dem som går der, og forkynnelsen så dårlig. Ikke vits i å gå, ikke i kveld i alle fall. Den fortrolige omgangen med Jesus døde ut. I stedet trøstet du deg med det du vet om Jesus. Du KAN jo fortsatt kristendom. Men alt er bare teori. Den driver deg ikke til Kristus.
Hvordan får vi da dette tilbake? Det første er å våkne opp og se alvoret i situasjonen. Du trenger omvendelse! I det ligger det altså en erkjennelse om at det må en forandring til. Så skal vi søke råd i Guds Ord. I Joh. Åp. 2 hører vi om en menighet som hadde forlatt sin første kjærlighet. Det var altså noe helt sentralt som var sloknet der også. De får rådet: Omvend deg og gjør de første gjerninger!
Hva er de første gjerninger? De aller første gjerninger, var at du kom til Jesus som du var. Uten dekke av egenrettferdighet, uten gode forsett om at du skal bli bedre i morgen. Du kom som en fortapt, som en som måtte frelses av 100 % nåde. Du søkte forkynnelse som gav deg hjelp til å få øye på Jesus. Du åpnet din Bibel med bønn til Gud om at han måtte gi deg noe! Og så begynte du å tale med Gud om alt. Vend tilbake til begynnelsen! Omvend deg og gjør de første gjerninger.
Ole Andreas Meling
