Dette mantra hører vi til stadighet. Og så føyes det til … uten at en blir kalt antisemitt!
Torkel Brekke har nylig gitt ut en bok om saken, og den er verdt å lese. «Ingen er uskyldig – antisemittisme på venstresiden». Han hevder at denne stadige kritikken av Israel, fort kan være drøvtygging av antisemittiske tanker.
Det jødiske folk er blitt utsatt for løgner og forferdelige overgrep opp gjennom hele historien. Jødehat knytter sammen nazismen, kommunismen og islamismen. I dette kan de stå sammen: Verden blir et bedre sted uten jødene. Det er blitt hevdet at det er Hamas som er problemet i dagens konflikt. Men jeg er redd for at Israel ikke får det så mye lettere om Hamas blir borte. Problemet er større enn som så. Problemet er antisemittisme. Og den er også dypt forankret i det norske folk, og langt inn i norsk kristenliv. Det er heller ikke så rart, da vi utsettes for et massivt antisemittisk medietrykk. Her må vi være våkne!
I dag har antisemittismen dreid i retning av å være anti-israelisme eller anti-sionisme, hevder Brekke. Det er Israels eksistens som er roten til alt ondt.
Bak hatet ligger en tenkning om at jødene utgjør en mystisk og truende ond makt. Og så dikter en opp ulike konspirasjonsteorier, hvor jødene manipulerer verden gjennom skjulte maktforbindelser.
Sions vise protokoller er den mest kjente. De utgir seg for å være protokoller fra jødiske ledere, og som avslører en plan om jødisk verdensherredømme. De er falske og laget for å sverte jødene, men er likevel blitt stående som en viktig kilde til antisemittisme. Selve saken er jo sann, blir det hevdet.
I dag er det særlig konspirasjonen om at staten Israel er Vesten og USAs forsøk på å gjøre Midtøsten til sin koloni, som har størst makt. Israel ses på som de hvites undertrykkelse av de brun/svarte. Og slik er det en fortsettelse av vestens kolonialisering og slaveri. Israel er symbolet på hvit makt og undertrykkelse. Palestinerne er symbolet på de undertrykte. Sionisme blir rasisme i dette verdensbilde. Det har også blitt kjempet mange kamper i FN for å definere sionisme som rasisme, og fra 1975 til 1991 var det også en resolusjon som hevdet akkurat det. Gang på gang får vi høre at Israel er en okkupant, en imperialistisk stat som undertrykker palestinerne.
Når Israel bygger en mur for å hindre terrorisme, kalles det for apartheid. Muren har stanset 95 % av terrorangrepene inne i Israel. Men det vises det ikke forståelse for. Alt skal tolkes inn i bilde av Israel som en ondsinnet undertrykker.
Når Israel blir utsatt for det største terrorangrepet noen nasjon har opplevd etter 2. verdenskrig, synes verden synd på dem noen små dager. De innrømmes retten til å forsvare seg. Men når de begynner sitt forsvar, går det ikke lang tid før FN fordømmer dem. Norge støtter fordømmelsen. Hamas sine uhyrligheter blir ikke fordømt. Heller ikke at de gjemmer seg på skoler og sykehus eller utdanner sine skolebarn opp i å hate Israel. Alt er klare brudd på barnekonvensjonen. Det er Israel som også nå er skurken. Og det selv om de gjør mer enn vi med rimelighet kan forvente for å advare de sivile på forhånd. Hamas står klar med sine våpen og prøver å hindre de sivile i å flykte.
Norsk media lar seg manipulere. All informasjon fra krigen blir sensurert av Hamas. Til flere sivile som drepes, jo mer fordømmelse får Israel. Norsk media trykker ofte informasjon som kommer fra Hamas uten å stille spørsmål. Det har vi sett med tallet som oppgis på sivile som drepes. Det er jo en kjent sak at Hamas ikke skiller sivile fra militære. Det er også en kjent sak at 1 av 5 raketter de skyter opp, rammer sin egen befolkning. De døde etter slike angrep er også med i tallet over døde som Israel skal bære ansvar for.
Når derimot IDF kommer med en video som beviser militær aktivitet på sykehus og tuneller som gjemmer terrorister under dem, blir det mistenkeliggjort og stilt spørsmål ved. For Israel kan vi jo ikke stole på! Det er jo en ondsinnet terrorist-stat, som den antisemittiske konspirasjonsteorien hevder.
Jovisst skal Israel også få kritikk, uten at vi dermed blir antisemitter. Israel er også dyktige på å kritisere seg selv. Det er et land der kritikk er lovlig! Torkel Brekke siterer her Natan Sharansky. Han mener kritikken må ta «3D-testen» for å se forskjell på saklig kritikk og fordekt antisemittisme. Det er gjennom ordene «delegitimering, demonisering og doble standarder».
Når Israel ikke erkjennes retten til å eksistere, blir staten delegitimert. Når Israel får kritikk for å gjøre det som de må for å overleve, er det antisemittisk kritikk. Når en forventer at Israel ikke skal ta til motmæle mot terror, eller at 7 millioner såkalte flyktninger skal få flytte inn i Israel, eller at Israel skal gå tilbake til grensene fra 1947. Så lenge de omgis av fiender som vil utslette dem, vil det være et nasjonalt selvmord å gjøre det.
Det opereres med doble standarder når en forventer noe annet av Israel av noen annen nasjon. Når Israel får mer fordømmelse av FN enn alle andre land til sammen, er det en slik dobbel standard. Det kreves ikke like mye av alle. Hamas har til nå sluppet helt fri. Det samme gjør også Iran og andre regimer som undertrykker sitt eget folk på det verste.
Demonisering ser vi når media stadig viser palestinske offer, og beskriver dette med de verste ord de kan komme på. Det er «grusomme» handlinger. «De skyter på alt de ser». «Informasjon fra IDF kan vi ikke stole på.» Mens Israels mange offer og lidelser, blir forbigått i stillhet. Og på den andre side blir Hamas sin kyniske bruk av sivile som skjold nedtonet og stilt spørsmål ved.
Da er det ikke bare kritikk. Det er en fortsettelse på en forferdelig og skammelig historie av antisemittisme.
Ole Andreas Meling
