Jeg tar meg ofte en tur i naturen når jeg reiser rundt. Denne gang var jeg ved Goksjø i Vestfold. Her treffer jeg på et vakkert syn. Hvit fluesopp lyser opp den høstfargede stien. Skinnende hvit og delikat, ser den veldig fristende og smakfull ut. Like ved er det en ikke fullt så iøynefallende sopp. Den er liten, og uanseelig, og stikker så vidt opp over høstløvet. En piggsopp.
Piggsoppen er regnet som en av de beste matsoppene. Full av næring og nydelig i konsistens. Den hvite fluesoppen er av de aller giftigste soppene som finnes. En liten bit, og du har fått en dødelig dose. Blandes bare litt fluesopp i gryta, vil du servere mat som tar livet av alle som eter.
Det vakte noen tanker. Det var hungersnød i Israels land. Elisa ber sine tjenere om å stelle til mat. Da er det en ung, villig sjel som springer for å hente mat. Men det var jo ikke så enkelt. Det var jo lite mat å finne. Da fikk han ta det han fant. Og så plukket han med seg dødelig giftige urter. Han var ikke kyndig nok til å skille det giftige fra det sunne. Elisa skjønte det, og roper: Det er død i gryta!
Og så anvender Skriften dette på ulikt vis. En liten surdeig surner hele deigen.
Det er dødelig gift når nåden ikke får være nåde. Det blandes bare litt betingelser eller forbehold, og så er det ikke lenger levendegjørende nåde. Slik var det i Galatia. Når nåden ikke får forkynnes helt fritt, for Jesu skyld alene, vil det ikke kunne bli en levende tro. For hva skal den vel tro? Når det ikke forkynnes et fritt evangelium som troen får gripe tak i.
Det er død i gryten når sannheten blir holdt nede. Det er ting i våre liv vi ikke kan snakke med Jesus om. Ananias var nok en ressurssterk mann, og klar i sine meninger. Men han ville gjelde for noe mer enn han var. Han sa han hadde gitt alt til menigheten, men hadde skjult unna noe for seg selv. Han hadde fått støtte av kona, så de var to om det. Ånden minnet han på dette i hans samvittighet, og Peter forsterket Åndens tale med å si det like ut. Men Ananias ville ikke gi ånden rett. Han tviholdt på sin løgn. Æren i menigheten stod på spill, og den var viktigere enn sjelens frelse. Det var død i gryten til Ananias.
Det er også død i gryten når vi tåler litt vranglære. «Jeg har i mot deg at du tåler kvinnen Jesabel», fikk menigheten i Tyatira høre. Det var mye rosverdig. Mye å glede seg over. Men deres unnfallenhet overfor Jesabel, ødela hele menighetens forhold til Jesus. Det måtte tas oppgjør med dette. Jesabels lære var død i gryten.
Ole Andreas Meling
