Foran i møtesalen på Centro Sarepta står en kraftig kar med skjegg. Han har tallit over skuldrene og kippa på hodet. Med kraftig røst nærmest roper han ut: Hør, Israel! Adonai er vår Gud, Adonai er én.
Årets påskeleir på Sarepta fikk et spennende, jødisk skjær over seg med deltagelsen fra Ludmila og Sergio. Sistnevnte er messiansk jøde og kom sammen med ektefellen fra krigsherjede Ukraina for få år siden. Donetsk, helt øst i de nå okkuperte områdene av Ukraina, er kjent for sine mange kullgruver. Det var i en av disse han som ung gruvearbeider fikk høre om Jesus, eller Yeshua, av en kollega.
Jødenes historie i Ukraina går over tusen år tilbake i tid. Før 2. verdenskrig var det nesten tre millioner av dem, i dag er det noen titusener igjen, anslår han. Mange har vandret ut også de siste tiårene. De messianske jødene er en liten minoritet i minoriteten, men i hovedstaden Kyiv er det flere menigheter, forteller ekteparet. De bodde i hovedstaden noen år før de valgte å forlate landet.
Møt meg i fjellene. Ludmila forteller at Gud talte til henne om natten i en drøm da de bodde i Kyiv. Hun så et tog som kjørte gjennom et fjellområde og hus med røde skifertak. For å gjøre en (veldig) lang historie kort: En tid senere på flukt gjennom Europa, på vei gjennom Spania med tog, får hun plutselig øye på hustakene hun så i drømmen. Sammen med ektemannen går de av på neste stasjon. De hadde havnet i Cocentaina, en landsby oppe i fjellene – en times kjøretur fra Middelhavskysten og Centro Sarepta.
De er aktive i en liten evangelisk kirke. Pastoren der, Fernando, var invitert med som taler på årets påskeleir. Ekteparet tok derfor turen til Centro Sarepta for første gang. Selv om det ikke ble helt fullt denne gangen heller, var det flott å se at flere av de vi har besøkt de siste månedene kom på Sarepta-leir for første gang.
Flere nye. Veronica er også en av dem. Hun har satt stor pris på møtene og opplever at hun som ny ble tatt i mot på en veldig god måte. Det er lagt inn godt med fritid på ettermiddagen før kveldsmøtet. Mange velger å tilbringe den i bassenget, men en håndfull har tatt turen til gamlebyen i Altea. Sammen med sambygdingene Ludmila og Sergio har Veronica tatt en pust i bakken på torget, hvor hun utdyper hvorfor hun trives på leir.
– Jeg opplever Sarepta som en plass hvor man virkelig kan puste. Det er en ro og en fred over stedet. Det er også godt å få høre om Jesus i forkynnelsen.
Bønn for folket. I den varme ettermiddagssola trasker vi videre gjennom de trange smugene i gamlebyen. Vi ender opp på en stor, åpen plass med staselig utsikt over Middelhavet med Albir og Altea i forgrunnen. Etter at vi har tatt noen bilder, gir Sergio tegn til at vi skal stoppe. Spansken er ikke helt på plass, men kona Ludmila oversetter med litt hjelp fra telefonen:
– Han vil vi skal be for disse landsbyene, forteller hun. Vi lager en liten ring der vi står, og Sergio leder oss i bønn.
Ekteparet brenner for at det spanske folk skal få opp øynene for hvem Jesus er.
Bokens folk. På kveldsmøtet kvelden før delte Sergio et vitnesbyrd om frelsen i Jesu blod. Påsken er den tid på året da jøder opp gjennom historien særlig er blitt angrepet som Messias-mordere. Ekteparet kjenner derfor på en trang til å understreke, også i de kristne kirkene, at det ikke er det jødiske folk som drepte Jesus.
Påstander om jødenes bruk av kristent blod i sine ritualer spredte seg raskt i Europa fra 1100-tallet, og helt fram til vår tid har jøder fått unngjelde mange steder.
– Jesu blod rant også for jødene, og det var jøder som først delte de gode nyhetene om oppstandelsen, sier Ludmila som er glad for at hun fikk dele dette med de andre leirdeltagerne.
De tre vennene er enige om at de har hatt gode dager på Sarepta, og de kommer gjerne igjen på leir. For Ludmila og Sergio var det en stor positiv overraskelse at det plutselig dukket opp en belarusisk familie som var med en av dagene på leir (Belarus het tidligere Hviterussland på norsk). Den eldste sønnen i familien kunne godt spansk, og han tok utfordringen med å tolke bibeltimene fra spansk til russisk på strak arm.
Jøde eller greker, belaruser eller ukrainer – vi er alle én i Kristus Jesus.
