Medlem i bispedømmerådet, Therese Egebakken, skriver i et innlegg i Dagen 06.04.22 at en kan være «skeiv eller støtte pride, og fremdeles være kristen, selvfølgelig!»
Hennes ressonnement er som følger: «Man må jo ikke ha «riktig mening eller riktig legning» for å være kristen, men en tro på Jesus!»
Ja, kan man være en kristen og støtte det som Bibelen forbyr? Her vil jeg svare, som en svarte på spørsmålet: Kan en være en kristen og ikke være aktiv for misjon? Svaret var: Ja, en kan være et barn i troen, men ikke en voksen.
Menneskers hjerter skal vi alltid være forsiktig med å dømme. Vi skal forkynne Ordet, så får Ordet dømme den enkelte. Det er Ordet som skal gi den enkelte vitnesbyrd om han er en kristen eller ikke.
Kunnskapen om Guds Ord er også så liten i dag, at et nyomvendt barn i Kristus kan se ganske så skrøpelig ut, og det kan ha mye av verdens meninger og verdens holdninger med seg inn i kristenlivet uten å være klar over det. Vi skal derfor ikke forakte den ringe begynnelse!
Men hva er det å tro på Jesus? Ikke all tro på Jesus gjør et menneske til en kristen. Djevelen tror, og skjelver sier Jakob, men ingen vil vel kalle djevelen en kristen! Den fortapte sønn i Luk 15 trodde vel på sin far, og var vel ikke i tvil om at han eksisterte, men forholdet til sin far var ikke godt. Først når han fikk tatt et oppgjør med seg selv, fikk han erfare hva sann nåde er. Da førte troen ham tilbake til faren, til oppgjør og syndsforlatelse.
Dette kjennetegner alltid den tro som gjør et menneske til en kristen. Den fører med seg et oppgjør og en omvendelse. Troen er det i deg som erkjenner din uverdighet, men kommer likevel til Gud, fordi Jesu innbydelse ber deg om å komme. Troen fører til forening mellom synderen og Jesus og videre til et samliv, en vandring med ham.
For enhver troende vil det derfor alltid være om å gjøre å kjenne sin Herres vilje og rette seg etter dette. Og om en ikke makter det, så søker en inn til Ham om ny nåde og syndsforlatelse. Herrens vilje finner vi Herrens Ord. «Den som elsker meg, elsker mitt ord!, sier Jesus.
For en kristen vil derfor spørsmålet være: Er Pride i tråd med Jesu vilje? Er svaret nei, så kan ikke en kristen støtte Pride. Jesu vilje finner vi i Skriften. Finner du at Pride ikke er i samsvar med Guds Ord, og likevel støtter Pride, er det som å leve i synd. Å gjenstridig gå sin egen veg, på tross av at du kjenner Guds vilje, vil alltid lede til frafall.
Kan vi da entydig si at Pride er mot Guds vilje? Er det ikke flere meninger om den saken? Vi ser jo i mange spørsmål at to personer har Guds Ord kjært, men kommer likevel til ulike konklusjoner. Det gjelder f.eks i dåpsspørsmålet. Det er jo alltid rett å holde fast på en overbevisning en har fått ut i fra Guds Ord.
Men med Pride er det ikke som i dåpsspørmålet. Det er ikke tvil om hva Bibelen sier om dette. Pride fremmer et helt motsatt syn på seksualitet, familie og kjønn enn det vi finner i Bibelen. Bare om vi forlater Bibelen som forpliktende for tro og liv, kan vi komme til en annen konklusjon.
Bibelen sier at mannen skal forlate mor og far, og holde seg til sin hustru. 1. Mos 3.
Paulus taler om kvinner som brenner etter hverandre og menn som driver skammelig utukt med menn. Det er ingen tvil om hva Paulus mener i saken. Rom 1,27. Sterkest ser vi dette i hvordan Gud omtaler menigheten. Jesus er brudgommen og kirken er bruden. I budet tales det om å hedre sin far og sin mor, og vi skal ikke bryte ekteskapet.
Pride sier at menn kan leve med menn og kvinner med kvinner. Den fremmer en grenseløs seksualitet. Den sier at kjønn defineres av følelser. Den bryter i stykker ekteskapet og familien, og skaper forvirring og normoppløsning. Punkt etter punkt i Pride-ideologien er tvert imot det Bibelen forkynner.
En kristen kan derfor ikke kjempe for Pride uten å komme i konflikt med Guds Ord. Og denne konflikten er direkte livsfarlig for et menneskes liv med Gud. Den kan ikke pågå lenge, før troen dør. Du kan vel bevare en viss kunnskap om Jesus, og for så vidt tro på det også. Men troen fører deg ikke lenger inn i oppgjør og omvendelse, og da vil det ikke være en levende tro.
Dette gjelder ikke bare overfor det Pride står for, men overfor all synd. Veldig enkelt og klart er det blitt sagt opp gjennom tiden: En kristen kan falle i synd, men kan ikke leve i synd.
