For litt sidan fekk eg e-post frå ein rektor ved ein kristen skule om det som no skjer med tanke på endring av kjønnstenking og ein ny kjønnsideologi. Denne rektoren var i nød ut frå eiga opplevinga av situasjonen og ut frå kontakt med kristne foreldre. Han sende difor eit nødrop og eit vekkarrop til ein del på maillista si. Eg vil difor nytta høve til å sitera eit lengre utdrag frå e-posten, etter løyve frå skribenten:
«Jeg er stadig i kontakt med kristne foreldre som slås av den store endringen som har kommet i offentlig barnehager og skole med innføringen av Fagfornyelsen og de nye lærebøkene. De merker trykket på dette med moderne kjønnsideologi meget sterkt.
Etter selv å ha lest igjennom en rekke bøker fra en rekke ulike forlag, særlig i naturfag og samfunnsfag i 1.-5. trinn, er det ingen overdrivelse å si at en står overfor et paradigmeskifte når det gjelder dette med kjønn og seksualitet. Det er viktig å være klar over at dette skifte ikke bare gjelder offentlig skole, men også barnehagene.
Vurdert ut fra et kristent ståsted var det en god del en ikke kunne stå inne for også før med hensyn til innholdet i lærebøkene. Nå står vi på en annen måte overfor en enhetlig ideologisk tenkning som preger på en dypere og mer gjennomført måte enn før. Bildevalg, tekstutvalg og vinkling er mer systematisk gjennomført med hensyn til moderne kjønnstenkning. Dette er et alvorlig skifte.
Hovedansvaret for opplæringen av barna i den kristne tro har alltid ligget hos foreldrene og den kristne menighet. Der må de rustes for det de møter i skole, samfunn og arbeidsliv. Samtidig tror jeg at den endring som nå skjer, er så massiv, at dersom kristne familier og menigheter skal ha mulighet til å øve en god nok motvekt til den enorme ideologiske hjernevasking og indoktrinering som nå skjer i skolen, så må det kunnskap og meget bevissthet til. Det nytter ikke med en prat et par ganger om dette med kjønn og seksualitet dersom en skal øve motvekt mot noe som kommer som en pregning hvor det drypper litt her og der hver eneste dag.
Jeg er ikke i tvil om hva som må til. Det er først og fremst en systematisk, målrettet og bevisst innprentning og opplæring av barna i hjem og menighet i Guds ord og den kristne troslære. De må så massivt få møte det gode, sanne og naturlige gjennom Guds ords sannhet, at de rent umiddelbart erkjenner falskheten i det vi står overfor i samfunnet i dag. Vi må så tidlig som mulig «kristne» barnas tenkning. I hjemmene må foreldrene så tidlig som over hode mulig systematisk lese hele Bibelen for barna (ikke bare de søtladne barnebiblene). Med aktiv støtte fra den kristne menighet må barna få opplæring på deres nivå og ut fra deres forutsetninger i hele den kristne tro. Den første trosartikkel og skapelsesberetningen er meget viktig som motvekt mot det vi står overfor i dag. Naturligvis uten at noe skal utelates fra 2. og 3. trosartikkel.
Barnas moralske bevissthet og tenkning står nemlig i en umiddelbar fare for å forskyves og forkvakles dag for dag og uke for uke, helt ubevisst slik at de senere i livet ikke har det klippefaste grunnlag som gjør at de kan motstå presset fra det dypt sekulariserte og antikristelige samfunnet. Når de nærmest hver dag i ulike former gjennom bilder, tekster, samtaler, eksempler, språkbruk (noen lærere har allerede bevisst begynt å ta i bruk pronomenet «hen»), får høre at det som Bibelen kaller synd, unaturlig, ondskap ol. er naturlig, vakkert og fint, skjer uunngåelig en pregning og innprenting i barnesinnet. Vi må være klar over at denne pregning er massiv, og den er systematisk fra de første år i barnehagen og gjennom hele det offentlige skolesystemet. Er vi rustet mot dette? Ser vi hva som skjer? Øver vi den rette motvekt?
Gradvis blir mørke omgjort til lys, synd og ondskap til det som er godt, det unaturlige til naturlig osv. Jeg ser noe dypt antikristelig i det som nå skjer i skolen og samfunnet vårt. En ikke uvanlig tolkning av Åpenbaringsbokens tale om dyrets merke, og som jeg personlig mener har mye for seg og kanskje må betraktes som den mest sannsynlige forståelse, er at dette handler om en pregning av tanken som får konsekvenser for vår livsførsel (jf. dyrets merke på vår panne og vår hånd). Jeg ser i det vi nå opplever at det banes vei for den siste store Antikrists fremtreden. Åndskampen skjerpes og ondskapens åndehær får makt mellom oss på en dypere og dypere måte, etter hvert som folk og land har forkastet Herren, forherdes mot sannheten og synker dypere i synd og ondskap.»
Eg seier mitt amen til den analysen og den utfordringa som her er gitt, og det som er referert til Openberringsboka og Antikrist, har mykje for seg.
Johannes Kleppa
Foto: Adobe stock
