Jeg har lært mye om Åna Sira idag. Bygda frykter at en slam-demning fra Titania gruver skal briste. I verste fall kan det gå minutter før bygda er overfylt med slam. En blanding av malm og vann beveger seg tre ganger fortere enn vann, kunne geologen fortelle. Den nylig oppdagde fare samlet bygda til møte. Ikke rart det kom få på bedehuset den kvelden. Neste dag måtte de teste tyfonen. Og den kunne høres over hele bygda, så sant en ikke så på TV eller holdt på med noe matlaging på kjøkkenet.
Sammen med vår gode kontaktperson, Oddvar Trelsgård, satt vi i flere timer og pratet med folket på Jokeren. De har god tid til å prate i Åna-Sira. De fikk invitasjon til møte, og flere kunne fortelle at de ikke likte kristendom noe særlig. De hadde heller ikke tid i kveld til å gå på møte. En annen kveld, kanskje…
Men mange fikk invitasjon. Bedehuset lyste opp. Omtrent 3 ganger skjer det hvert halvår. Sarepta er årsaken til 2 av dem. En ungdom som er på hyttebesøk kommer på møtet denne kvelden. Han så lyset i vinduene fra bedehuset og fikk lyst til å komme.
Lyset fra bedehuset er et kall til bygda. Plakatene som er hengt opp på lys-stolper og postkassestativ likeså. Så fikk bilen stå som et vitnesbyrd hele dagen å Jokeren. Få i bygda tenkte at dette var enda større og viktigere enn testingen av tyfonen. Men å ikke høre når Gud kaller, er langt mer alvorlig enn å ikke høre en tyfon.
Tekst og foto: Ole Andreas Meling
