I møte med Guds ord – der sitter hun. Hun lytter intenst. Ei dame sist i førtiårene. Vi har aldri sett henne før. Hun har aldri vært på et evangelisk møte tidligere. Hadde heller ikke tenkt seg på noe møte. Det var ikke planlagt på noe vis. Det var ikke det hun skulle bruke sin første frikveld her sør i landet på. Men plutselig satt hun bare der – i møte med forkynnelsen av Guds ord. Hun hadde bare kommet for å besøke ei god venninne lenger sør i landet, og slappe av noen dager. Etter mange timer på reise, stiger hun sammen med sin datter og sitt lille barnebarn inn i ei helt vanlig leilighet midt i en av de større byene langs Middelhavet. De kommer akkurat inn idet møtet begynner. Hun visste ikke at det var avtalt noe husmøte den kvelden. Men hennes venninne, altså husverten, har fått smaken på Guds ord, og blitt så uendelig glad i å høre om Jesus. Og har derfor ofte invitert oss inn i sitt hjem og inn til sin familie for å dele evangeliet. At hun ventet besøk denne kvelden, var ikke noe hinder for å åpne sitt hjem for enda et husmøte.
Den fremmede finner sin plass. Og spisser etter hvert sine ører. Både sangtekster og bibeltekster er ukjente for henne. Likevel er det noe som treffer henne i hennes indre liv denne kvelden. Hun setter ord på noe av det senere på kvelden. Nå er det vi som lytter. Hun lukker oss forsiktig inn i sitt liv. Et liv uten Gud. Samtidig et liv i travelhet og slit for å få endene til å møtes. Det var rett og slett ikke tid til å tenke på Gud. Enda mindre til å søke kirke eller forkynnelse. Det var bare ikke en del av hennes liv. Ikke fordi hun ikke ville – det hadde bare blitt slik. Og fortsatt slik. Hun har levd mange år i Spania nå. Og aldri vært på et møte her i landet. Helt til en oktoberkveld i 2021.
Før vi forlater denne kvelden blir det informert om at det skal være familieleir for spansktalende på Centro Sarepta to uker frem i tid. Familien vi er på besøk hos sier umiddelbart at de vil komme. Også kvinnen som er på besøk spør om det plass for ei som henne. Selvsagt er det plass. På CS er det plass for alle. Vi skjønner at det å reise på leir ikke vil være noen ubetydelig kostnad for henne, den lange reiseveien tatt i betraktning. Men hun har hørt noe denne kvelden, og nå vil hun høre mer. Det utveksles noen telefonnummer og kontaktinformasjon før vi skilles. Da hun hører at Sarepta skal på møtereise nordover i landet uka etter, insisterer hun på at vi må komme innom. Inn i hennes eget hjem og i sin egen by, lenger nord i Spania.
Noen dager senere er hun tilbake i nord. Da Paola, Andreas og Felipe fra Sarepta er på gjennomreise og banker på døren, står allerede tre senger ferdig oppredd. Et nytt hjem er åpnet for Guds ord. En ny prekeplass har blitt til. En ny familie skal følges opp.
Enda noen dager senere er det hun som trer inn portene på Centro Sarepta. Sammen med datter og barnebarn og enda ei venninne fra nord som hun har bedt med seg. I etterkant av et av møtene er det denne venninna som kommer frem og forteller at hun aldri før har hørt evangeliet forkynt slik. «Det var som at han Felipe talte rett til meg. Neste gang dere kommer nordover i Spania må dere komme innom hos meg også for å ha møte. Så skal jeg invitere inn venner, slik at også de får høre dette».
Vi kan ikke annet enn å takke. Og undres over hvordan Gud åpner dører for sitt eget ord. Han tenker på den som ikke tenker på ham. Han leter etter den som ikke leter etter ham.
Jan-Tore Olsen
