En av gledene ved å komme til Centro Sarepta i november, er å se alt som fremdeles blomstrer. Selv om de store, bugnende sommerblomstene har minsket nå mot høsten, er det likevel mange ulike busker, trær og potteplanter som bærer rikelig med blomster. Kronbladene strekker seg mot lyset for å nære seg av varmen som fremdeles kommer imot dem fra solen. Om de ikke er så mange i tallet som om sommeren, så er de som er tilbake kanskje enda mer i øyenfallende. Om sommeren kan blomstringen bli så overveldende at en ikke ser den ene blant de mange. Nå kommer de små til sin rett.
De blomstrer i klaser, og som enslige majesteter. De kryper langs bakken, og de strekker seg mot høyden. De er så små at en må helt inntil for å se kronbladene, og de er store som utstrakte hender. Og alle vitner de om Gud og hans godhet mot oss. Hør bare:
Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Matteus 6.28-34
Så rusler jeg en runde til her i hagen, med ordene fra min Herre i hjertet. Han som har kledd jorden med alt som spirer og gror, han vil også kle meg, med sin store nåde og rike velsignelse.
Tekst og foto: Siv Merethe Myhr
