I går kveld kom Sarepta til Øverbygda i Biri for første gang. Et stort bedehus ……bygd i 1894…… møtte meg. Tømmerveggene i hovedsalen har i godt over 100 år gitt god akustikk til åndelige prekener og sang. MEN: Det har det vært lite av her de siste årene.
Juletrefest og en adventgudstjeneste i 2019 er det siste som skjedde her. På Juletrefestene stiller bygdefolket opp og noen utflyttede Øverbygdinger kommer også «hjem» for å være med på denne. Siste «vanlige» møte her på bedehuset var i 2017….etter det jeg kunne finne ut av i protokollen.
På veien fra Biri og opp til Øverbygda ble jeg forundret over hvor mange hus det var langs veien. Jeg kom kjørende til bedehuset sent på kvelden dagen før møtet, fordi jeg hadde avtalt å møte utleieansvarlig tidlig neste morgen.
Bedehuset har fått et tilbygg der det er et flott inngangsparti og toalett. Varmepumpe er montert, men da utleier kom….. mente han at vi i dag skulle bruke vedovnen…..siden strømprisene er så dyre. Han tente opp….jeg så en liten gnist…..og så en liten spe flamme. Ved ble lagt innpå. Etterpå hentet utleier to store «vedbøtter» med ved fra vedskjulet på andre siden av veien. Så overlot han arbeidet til meg, med å gå å legge innpå med ved….hele dagen. Klokka 12.00 var det blitt 12 grader i salene. Kl. 17.00 måtte jeg hente enda mere ved fra vedskjulet. Temperaturen var da blitt 20 grader. Da folket kom…totalt 8 stk…… var lokalet blitt godt og varmt.
Så er det en bønn i mitt hjerte at det igjen måtte bli åndelig varmt i Øverbygda og i bedehusvirksomheten der. At den lille gnist og flamme som ble tent…….. kunne føre til at noen ville være med å «bære ved»……. gjennom bønn, utsendelse av Ordets forkynnere og villige nådegaver som går.
HB
