I går ville jeg aller helst hvile ut etter en lang møtereise. Men så oppdaget jeg at noe holdt på å dø her hjemme. Tidligere i vår koblet jeg kloakken på det offentlige nettet. I den forbindelse plantet jeg ut en del furuplanter i traseen til grøfta. Plantene var røsket opp fra et grustak og hadde nok litt forskjellig kvalitet på røttene da jeg satte dem ut. Jeg vannet dem mye tidligere i vår, men nå hadde jeg altså vært på en lengere møtereise.
Da jeg kom hjem oppdaget jeg at flere av plantene var i ferd med å visne ……og dø!
Jeg kunne ikke legge meg på sofaen da. Jeg måtte ut med vannkannene. Ja, det tok en time å få vannet dem skikkelig. Jeg vil vanne dem videre også når heten virkelig setter inn.
Etter at den omreisende forkynneren blir sjeldnere og sjeldnere å se rundt om i de tusenvis av bygder i Norden, er det mye som holder på å dø. Visne bort. Noen er så «uttørket» at de ikke lengere klarer å drikke selv.
Hva gjør vi når vi vet at noen holder på å dø av mangel på vann? Jo, vi iler til med vannflaska.
Hva gjør vi misjonsvenner når vi blir klar over at brødre og søstre i hundrevis av bygder holder på å miste livet i Kristus, fordi de ikke får det levende vann? Iler vi til med Ordet?
Som bonde visste jeg hvor viktig ei god «rotbløyte» var. Det er ikke nok med bare noen dråper i jordskorpa. Jeg er overbevist om at strategien med å kutte sammenhengende møtevirksomhet rundt om i landet har vært en katastrofe.
Jeg er nettopp kommet hjem fra en møtehelg med sju møter. Jeg snakket med mange som opplevde møtehelga på samme måte som meg. Ordet begynte å arbeide med oss gjennom helga. Ble ikke ferdig med Ordet, selv om møtet var ferdig.
For 15-20 år siden husker jeg en kristenleder i Norge sa at «vi trenger ikke forkynnere i sommerhalvåret, fordi det ikke er behov for dem da». Med sorg leste jeg det.
Det er mer bruk for forkynnere i dag enn det har vært de siste 200 år. Det er sannheten.
Be Høstens Herre drive forkynnere ut. Be spesielt om evangelistnådegaven. La oss få se dem – og elske dem ut. På Landsmøtet til Misjon Sarepta sist helg var det sterke signal om at denne lille organisasjonen vil kalle flere forkynnere når nådegavene blir gitt og Herren lar oss få den nåde og velsignelse å kalle dem.
HB
