Gud signe vårt dyre fedreland!

Hvorfor skal vi være glade i Norge? Fordi vi er gode på ski? Vi er rike og velstående sammenlignet med andre? Vi er stolte fordi vi er best. Det hele handler om å vinne i den store konkurransen mellom landene, og derfor skal vi kjempe for Norge.

Nei, det spesielle med Norge er at i dette landet er våre fedre begravet. Jakob døde i Egypt, langt fra gravene til sine fedre. Men han kom med et siste ønske. Når dere engang reiser tilbake til Israels land, til Kana’an som det het da, så ta med mine ben dit. Han ville ha sin grav blant sine fedre. Han hørte til der.

Jesus gråt over sitt folk, som ikke visste sitt eget beste. «Visste du, om bare på denne dag, hva som tjener til din fred.», sa han. Han elsket sitt folk. Han gråt for det. Han ba for det. Han hadde en inderlig trang etter å være folket sitt til gagn. Det var en hellig drivkraft. Et kall. En livsoppgave.

Gud kaller oss til å elske vårt fedreland. Til å tjene det. Det er også et særskilt løfte til det og elske mor og vår far, og vi kan føye til morfar og farfar, oldefar og oldemor. Forfedrene våre. «Hedre din far og din mor, så dine dager kan bli mange i det landet Gud gir deg».

Landet vårt kan vi takke våre fedre for. Slik landet framstår i dag, er et resultat av fedrenes tro, fedrenes arbeid, fedrenes kamp. «Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grætt», synger vi.

Tanken på fedrene, skal fylle livet vårt med mening og med kamplyst for fedrelandet. Det er noen fedre som har gitt staffettpinnen videre til oss. I dette landet skal mine barn vokse opp. Også jeg skal engang i graven. Hvilke spor etterlater jeg meg da? Hvilket fedreland overlater jeg til min slekt.

Livet er mer enn at du skal gjøre deg selv lykkelig. Få status i en vennegjeng. Vinne i livets store konkurranse. Gjøre karriere. Nei – fedrelandet skal fylle oss med et hellig kall. Livet blir så viktig! Mine valg kan få så avgjørende følger for min etterslekt.

Mest av alt trenger vårt land gudfryktige personer! Vi trenger personer som lever med Gud, som lytter til hans Ord som Guds Ord. Som priser hans frelse, og tror på han. Og som søker å utbre Guds Ord! Dette er saltet som landet vårt trenger om ikke den neste slekt skal overta et land som er gått i fullstendig forråtnelse.

Ole Andreas Meling

Foto: Adobe Stock