”Om jeg måtte si: Min fot vakler! – da holder din miskunnhet meg oppe, Herre! Når mine urolige tanker blir mange i mitt hjerte, da fryder din trøst min sjel.” (Salme 94:18-19)
Ut fra de siste statistikkene tar nå koronaviruset et menneskeliv hvert andre minutt her i Spania. Antall smittede og døde har eksplodert de siste dagene, og i Madrid opplever enkelte av sykehusene at kapasiteten allerede er sprengt. Samtidig griper viruset stadig sterkere om seg også i andre deler av landet, ikke minst i Catalonia/Barcelona hvor utviklingen er enda verre enn i Madrid. Her på Costa Blanca er tallene fortsatt betydelig mer moderate.
Det er allerede et par uker siden det ble gjort drastiske grep i landet. Alt av skoler, barnehager, kaféer, restauranter og kontorer ble stengt. I all hovedsak er det kun matbutikker, bensinstasjoner, banker, apotek og legesenter/sykehus som er åpne. Det er innført portforbud tjuefire timer i døgnet. I praksis betyr det at det ikke er lov til å bevege seg utenfor sin egen dør hvis det ikke foreligger helt spesielle grunner til det, f.eks. behov for å søke legehjelp eller å handle matvarer. Kun en fra hver familie har lov til å gå på butikken. Minstepris for handling er satt til 30,- euro. Dette for å hindre for hyppige besøk i matbutikker. Det er satt en grense på 100 m fra hjemmet om man må lufte hunden. Politiet har svært lav terskel for å skrive ut bøter. Disse er utfra lokale forhold svært høye, det koster fort ei halv månedslønn å bevege seg utenfor eget hjem uten tvingende nødvendig grunn.
Midt i alt opplever vi at folk støtter opp om de drastiske tiltakene regjeringen har satt i verk. Hver kveld kl 20.00 åpner folk sine vinduer eller går ut på sine terrasser for å hylle politi, helsevesen og annet samfunnskritisk personell. Personlig har jeg ikke vært utenfor porten de siste to ukene. Men med utsikt inn til sentrum, er det rørende å oppleve det samme hver eneste kveld – et folk som står sammen i vanskelige tider.
Vi har de siste dagene fått mange meldinger fra de nordiske land med spørsmål om hvordan det går med oss her i Spania. Vi kjenner oss trygge og takknemlige for alle som bærer omsorg både for oss og arbeidet. Her på Centro Sarepta er det helt stille.. Studenter og lærere har reist hjem. Alt av servicepersonell er permittert, bortsett fra Eirikur Melberg som fortsatt er i 50 % jobb. For alle dem som er ansatt lokalt her i Spania, dekkes 70 % av lønnen de første seks måneder ved permittering.
Midt i det at dører har lukket seg og det aller, aller meste har blitt stengt ned, så har vi likevel opplevd at Gud har åpnet nye dører. Vi har en tid snakket om muligheten for å bygge opp et spansk prekenarkiv, samt å legge deler av bibelundervisningen åpent ut på internett. I et møte med våre spansktalende bibelstudenter rett før de reiste hjem, ble vi enige om å fortsette undervisningen via facebook. Det vil si at det hver morgen fra kl 09.30 og utover, fra mandag til fredag, sendes tre bibeltimer på spansk på Centro Sarepta sin facebookside. Felipe Lobo og Roar Steffensen er fortsatt i full jobb. Førstnevnte underviser live fra Madrid, og sistnevnte fra Danmark. I forkant av oppstart ble det sendt ut hundrevis av meldinger til våre venner og kontakter med oppfordring til å benytte denne spesielle tiden til å lytte til forkynnelse av Guds ord. Og det har vært smått utrolig å se hvordan bibeltimene nå følges både av spansktalende i Norge, i store deler av Latin-Amerika og ikke minst i ulike byer og bygder her i Spania. Til og med fra Nord-Afrika logges det på. Flere av timene har vært hørt av mange hundre mennesker, og mange følger undervisningen daglig. Denne uka er det Kirkehistorie og Jesu lidelseshistorie som har stått på timeplanen. Be for Felipe og Roar som har ansvaret for undervisningen også de kommende uker, at Gud gir dem budskap og frimodighet til å bære det frem.
Be også for Spania. Det er fortsatt et enormt behov for evangeliet blant landets innbyggere. Mange kjenner på ensomhet, frykt for ei ukjent fremtid og bekymring for seg og sine. Be om at mange må få bli kjent med Han som holder den hele vide verden i sin hånd. Han som har sagt: ”Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.” (Salme 50:15)
I en tid hvor mer og mer lukkes ned og stenges igjen, er det godt å minnes noen gamle sangstrofer som forkynner det slik:
En port til himlen åpen står, der Jesu kors nå tindrer.
Derfra en stråleglans utgår som sorg og smerte lindrer.
Kor:
Å hvilken nåde Gud hos deg, at porten åpen står for meg!
For meg – for meg – den åpen står for meg.
Den port for alle åpen er, som seg fra synden vender.
Og rekker mot sin Frelser kjær de hjelpeløse hender.
Ja, åpen står den for hver sjel, Guds nåde er den samme
For rik og fattig, fri og træl, for hver nasjon og stamme.
JTO
