«Forferdelige stillhet og ro»!

En uke hjemme, uten aktiviteter og forlystelser å reise til, er nok for mange. Det gikk greit noen dager, men nå begynner det å bli kjedelig. Man blir lei av å se film etter film, serie etter serie…….i sin egen stue og på sitt eget tv. Ja, ja – de firkanta skjermene har likevel hjulpet til at man ikke har begynt å «gå på veggene».

«Forferdelige stillhet og ro»! – Og midt i denne stillhet og ro er det så mye snakk om smitte og død. Døden! ……….Nei! – få de tankene bort! På med en ny film, eller litt heavy musikk, som kan få blåst bort de tankene om døden………om evigheten.

Stillhet og ro kan oppleves farlig for et ufrelst menneske. Evigheten som Gud har lagt ned i hjertene på hvert enkelt menneske……..roper.
Stillheten og roen, i den nye hverdagen, gjør at mennesket plutselig hører noe. “Likevel kan ikke menneske forstå det verk Gud gjør fra begynnelsen til enden.” (Pred. 3:11b)
Mennesket skjønner ikke at det er sjelen som roper, tørster og skriker……etter Gud. Skjønner heller ikke at Gud kaller og roper.

«Som en hjort skriker etter rennende bekker, slik skriker min sjel etter deg, Gud.» Sal 42:2:

«Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds åsyn?» (Sal 42:3)

Rett før Jesus kommer igjen skal det være slik som i Noas dager.
Hvordan var det da? De var opptatt. Opptatt med hva? Ikke med det å ha sin sak i orden med Gud i alle fall. De holdt på med å «ta til ekte og gi til ekte». Fra den ene til den andre. Slik holdt de på.
Så var de opptatt med «å ete og drikke». Nytelsen var viktig for dem. De var nytelses- og opplevelsesmennesker. Så kom vannflommen………..

Ufrelste som slår seg til ro og vil ha det stille

Mange i Vesten opplever å ha sikret seg godt. I enhver situasjon er man beredt til å karre til seg…….og sikre seg selv. Ikke noe problem med seks overfylte handlekurver i koronatider. Det har vi penger til.
Mange av oss i Vesten, som har sikret oss godt, ser på oss selv som flinke og gode samfunnsborgere. Vi har rett og slett jobbet godt og skikket oss vel. Nå vil vi nyte og ha det stille og rolig. Ja, vi kan si til oss selv: «Så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro – et, drikk, vær glad!» Luk 12:19

Er du blant dem som har samlet og samlet……… og som nå vil ha ro, stille og bare glade dager?
Hva er det for sikkerhet?

20»Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet? 21 Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.» Luk 12:20f

Bekjennende kristne som finner tilbake til den «ene nødvendige»

Noen bekjennende kristne har den siste uken funnet tilbake til den «ene nødvendige». Hverdagens travelhet og opptatthet fikk plutselig en brems. Man slapp å reise på handleturer hele tiden. All slags aktiviteter ble forbudt. Også kristelige aktiviteter stoppet opp. Det ble ledig tid.
Noen prøvde forsiktig å sette seg ned med en åpen Bibel…….men det var veldig uvant og vanskelig.

På facebook florerte det imidlertid med kristelige taler. Så skjedde det, at noen satte seg ned for å høre Guds Ord forkynt. Ikke bare en dag, men dag etter dag. Plutselig så oppdaget man at man ville ha mer av dette. Samtidig ble en erkjennelse skapt og et vitnesbyrd formet seg i tanke og sinn. Til sine nærmeste kunne man si som salmisten:

«Mitt hjerte er som solsvidd og visnet gress, for jeg har glemt å ete mitt brød.» Sal 102:5

Nå hadde den bekjennende igjen tatt til seg av Guds Ord. På den måten kom smaken og lysten etter mer. En ny sang og et nytt vitnesbyrd kom over leppene: «Sannelig, Herren er god…. og salig er den som tar sin tilflukt til Ham».

Guds barn søker stillhet og ro

Guds barn har lært av Jesus Kristus å «gå avsides». Til lønnkammeret. Guds barn har lært at Guds Ord er maten som holder oss pilgrimmer, som er på veien til hjemlandet, i live. Guds Ord er levende vann! Det er brød! Det er Ånd og Liv. Derfor har alltid dette Ord vært viktig for de våkne Guds barn. Ja, det er dette Ordet som vekker oss opp, igjen og igjen – og holder oss våkne. Vi hører det – og vi følger Røsten, Ordet, Hyrden – som er Kristus.

Ett ord er viktigere å få høre enn noe annet…… for Gudsbarnet.
Sangeren sier det slik: «La meg få høre det atter, at Han for min skyld har lidt».
Det er Ordet om korset som er blitt så kjært. Man må få høre det igjen og igjen. I det budskapet finner Gudsbarnet hvile, ro og stillhet.
Der løftes øynene opp til Ham som sa: «For så sa Herren Herren, Israels Hellige: Dersom dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og i tillit skal deres styrke være.» Jes 30:15ab

Gudsbarnet har tillit til Gud og blir værende i ro og stillhet hos Ham. Gode stillhet og ro!
Der har de funnet det som holder! Jesus Kristus holder! I Ham har vi alt vi trenger for himmel og jord.

Del C av dette vers 15 i Jesaja kap. 30 er forferdelig. Måtte ikke det være deg!

«Men dere ville ikkeJes 30:15c.
Noen ville altså ikke omvende seg til Herren Herren. Er det deg?

Hør! Hører du?
Gud kaller. Han roper: «Hvor er du? Hva har du gjort»?
Han roper og spør……ikke fordi han ikke vet.
Han kaller deg til omvendelse. Til å komme til Ham.
Der er frelse å få hos Ham. I Jesus Kristus. Bare der!

Kom!

Bilde: Adobe Stock