I løpet av siste undervisnings uke på Centro Sarepta før jul, ble blikkene og hjertene løftet inn i skueposisjon. Det å skue inn i noe, er mer enn bare å se et flyktig øyeblikk. Når åpenbarings Ånden kommer og viser oss Jesus, har man fått sett den største skatt som finnes. Ordet, Ånden og forkynnelsens dårskap drar mennesket inn i Jesu favn. Det er mer enn å kunne en læresetning utenat. Det er mer enn å ha mange gode meninger.
I den spansktalende klassen var det utleggelse fra Hosea og Daniel sist uke. Tre timer hver dag.
I den nordiske klassen var det gjennomgang av alle vers i Jakobs brev samt en fyldig utleggelse av Salomos høysang. Også i denne klassen undervises det tre timer hver dag.
I Jakobs brev brukte vi en del tid på det som står i kap. 1. vers 25.
«Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.»
Dette å få den nåde …….å få skue inn i frihetens fullkomne lov…… vil jeg beskrive som sangeren: «Det kan ei forklares, det kan blott erfares, hvor salig det er hos Jesus» . Når Ånden åpenbarer Jesus og man blir satt i frihet av Ham som er Sannheten, da blir det:
Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn! Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer.Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet. Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen. Herren handler rettferdig, han gir rett til alle undertrykte. Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn. Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.Han går ikke alltid i rette, og gjemmer ikke på vrede for evig. Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss. Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv. Sal 103:1-14
På fredag, den nest siste timen i Salomos høysang, så jeg noen ansikt som jeg bare tidvis hadde sett tidligere i uken. Jeg så ansikter som skuet inn i noe………lengere enn langt. Ansiktene lyste! De enset ikke hverandre, elevene i klasserommet. Synet, det å skue inn i frihetens fullkomne lov, se Brudgommen………det var så overveldende at de bare skuet og skuet. Jeg så øyne og ansikt som strålte.
Jeg gråt av glede over dette syn.
Undervisning i sammenheng. Uker og måneder. Ikke alene fremfor et apparat, men i de helliges samfunn…….der fikk jeg se Åndens gjerning og frukter. Det gledet mitt hjerte…….midt i den lille flokk på Centro Sarepta.
Så kommer det sikkert dager der jeg ikke opplever å stå på høyden og se Lyset like klart. Dager der jeg bare må klynge meg til Guds Ord, som fortsatt står like fast, men som følelsene mine opplever å måtte tro «tørt».
Ja, hva så?
Så tror jeg da Ordet «tørt»…….og ser med lengsel frem til den dag jeg for evig står på høyden og skuer all herlighet …..i all evighet. For evig sammen med Kristus!
Bilde: Kvinne som skuer inn i…..og stråler (Adobe Stock)
