«Selvlivet» trenger ikke bare få utfolde seg nytelsesmessig, der det hele dreier seg om å meske seg med verdens skatter og ha det som mål for livet. Det går også an å leve ut «selvlivet» i dyp religiøsitet. Egenrettferdigheten har tusentalls veier.
Det går an å forkynne Kristus riktig! – men drivkraften og motivet for å gjøre det er stridslyst, misunnelse, ærgjerrighet, baktanker og ikke med rent sinn og i sannhet! (Fil. 1:15-18). Det er seg selv som skal frem, få posisjon og makt.
Likevel klarte Paulus å glede seg også ved denne «type» forkynnelse……..Kristus blir i alle fall forkynt……selv om det er med baktanker, sier han. Men det ender jo i evig gru for disse forkynnerne.
Mange bekjennende kristne har opp igjennom årene gjort seg selv til martyrer. «Selvlivet» kan like det. – Også det å lide…….bare JEG blir lagt merke til. Ja, det er en tilfredstillelse for «selvlivet». Det kan tåle å pines i forhold til mat og alt det kroppen trenger, bare det får bli lagt merke til. Også spott, slag og forfølgelse kan «selvlivet» finne tjenlig, dersom det bare kan få vist seg frem.
I første Peters brev 3:17 leser vi om å lide….dersom det er Guds vilje. Det er noe ganske annet enn å lage sin egen lidelsesvei.
«Selvlivet» kan også opptre ydmykt. I Guds Ord står det jo at det er de ydmyke Han gir nåde….. og da er jo dette viktig å leve ut. Men også her kan altså «selvlivet» få stikke seg frem og bli selve livet og livsveien gjennom selvvalgt gudsdyrkelse, ydmykhet og mishandling av legemet. Det fremstår som visdom, men den er ingen ære verd sier Guds Ord. (Kol 2:23). Det er bare en tilfredsstillelse for kjødet!
23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, 24 se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei! Sal 139:23f
Det er bare Kristus som kan sette fri!
Foto: Adobe Stock
