Forrige uke forlot de siste helårsstudentene våre Centro Sarepta. Det første undervisingsåret er til ende, og vi kjenner på dyp takknemlighet i møte med den enkelte som kom og som satte av måneder av sitt liv til å bli bedre kjent i sin Bibel.
Den siste uken ble brukt på avslutningsturné til Portugal og Marokko. I utgangspunktet var turen planlagt til Marrakesh og Sahara. En av våre latinamerikanske studenter fikk imidlertid ikke visum til Marokko, og vi valgte derfor å redusere antall dager i Marokko, og i stedet få med oss hele gruppen noen dager inn til Algarvekysten i Portugal. To av våre helårsstudenter måtte pga arbeidsmessige forhold dessverre melde pass til turen.
De fleste av utreisene på Centro Sarepta er fullspekket av program; møter, husbesøk, praksis m.m. Avslutningsturen er ingen møteturné men en intern tur hvor det er tid til å mimre sammen og kjenne på de bånd som binder oss sammen på tvers av språklige og kulturelle grenser. Utreisene betyr svært mye med tanke på å smelte den spansktalende og den nordisktalende klassen sammen. Interne bibel- og bønnesamlinger hvor det tolkes mellom norsk og spansk er en flott måte å begynne dagen på – også når man er på utreise.
I Portugal hadde vi base i Lagos, en liten by helt sørøst på Algarvekysten. Området er kjent for sine fantastiske klippeformasjoner langs kysten. En av dagene leide vi kajakker, og padlet rundt i helt nydelige omgivelser. Vi besøkte også et par av festningene som ligger helt sørvest på det europeiske fastland, hvor vi fikk med oss solnedgangen i havet før vi returnerte til Lagos.
De siste dagene av turen ble brukt i Marokko. Vi tok båt over Gibraltarstredet og overnattet første natten i millionbyen Tanger. Dagen etter reiste vi ti-tolv mil sørover til en vidunderlig vakker landsby som heter Chefchaouen. Med sine trange, fargerike gater, markeder, matopplevelser m.m ble det en uforglemmelig opplevelse for oss alle sammen. Etter overnatting på en skikkelig tradisjonell Ryad returnerte vi til Tanger og videre over til Spania. En glad, trett og fornøyd gjeng ankom Centro Sarepta klokka to om natten etter tilsammen drøyt to hundre mil i bil.
Ellers var det spesielt å være i Nord-Afrika igjen midt under deres Ramadan – renselsesmåneden. I løpet av en hel måned spiser ikke muslimene mellom klokka tre om morgenen og klokka åtte om kvelden. Rundt klokka ett om natten går de imidlertid gjennom gatene med trommer for å vekke opp sitt folk slik at de får spist et godt måltid mat før de legger seg og sover videre.
Det er tid for å høste i Marokko nå. Fantastiske kornåkre stod hvite til høst, og på mange av åkrene er det full aktivitet. Høsttiden vitner om at noe har blitt sådd, og at det er noen som har sådd. Så skulle vi så inderlig ønske at det også kunne bli en åndelig høst i Marokko. Det blir det imidlertid aldri om Guds Ord ikke blir sådd blant landets trettifem millioner innbyggere. Såkornet, Guds Ord, har kraft til å spire og gro også der hvor islam råder grunn. Men da må såkornet må kastes i jorden, slik at det blir et møte mellom mennesker og Guds Ord. Det er en Mester som fortsatt har bruk for arbeidere til sin høst.
