Omkring 130 personer var nylig samlet til bibelcamping i Altea på Costa Blanca i Spania. En uke var satt av til samlinger om Guds ord, kristent fellesskap på tvers av generasjoner og håp om solvarme opplevelser før vinteren setter inn for fullt i Skandinavia.
Det ble sagt at denne uka hadde det dårligste været en bibelcamping i Spania noen sinne har hatt siden oppstart. Men selv om solen smålig sviktet mer enn vi hadde håpet, var ikke soloppgangen fra det høye, like upålitelig, ”for vår Gud er rik på miskunn” (Luk.1.78). Mange uttrykte takknemlighet etter å ha lyttet til forkynnelse om et fullført frelsesverk og en levende Jesus som virker i oss med sin kraft.
Blant det bleke nordiske flertallet var vi heldige å ha spansktalende søsken blant oss. Isabel fra Bolivia, som har bodd og jobbet i Spania i 14 år, fikk anledning til å være sammen med oss hele uka. Det er ikke lett å stå ganske alene i en sammenheng der en i liten grad kan kommunisere på samme språk. Beundringsverdig deltok hun på samlingene både med og uten tolkehjelp, og delte sin historie. Utfordringene ved å leve som kristen immigrant i det spanske samfunnet, og vitnesbyrdet om hvordan Gud med omsorg og nåde har grepet inn i hennes liv, gjorde stort inntrykk på mange.
Isabels bror Marcos, og hennes venn José kom også sammen med oss fra Valencia-traktene den siste helgen. Mot midnatt en kveld, etter møter og middag, samlet Jan-Tore Olsen disse tre for å dele Guds Ord på deres eget morsmål. Jeg fikk sitte å lytte sammen med dem om Jesus, Guds Lam, som kaller oss og berører oss som ingen andre. En Jesus som møter oss, som han møtte Peter, med et blikk av kjærlighet når det stikker i brystet av svik og bedrag. En Jesus som ikke forlater oss, når vi har skitnet oss til, men er vår soning, reiser oss opp og vil gjøre oss til menneskefiskere.
Dette lille ettermøtet ble stort for oss! Marcos sier han så noe for første gang denne kvelden. Blant annet hvordan Jesus møtte og kalte brødrene Andreas og Peter. ”Ting falt på plass. Jan Tore forkynte Jesus med sikkerhet og kjærlighet og det traff meg i hjertet” sier han. Han er så glad for å ha blitt invitert med og kommer aldri til å glemme det!
En strofe fra en latinamerikansk lovsang har blitt en bønn i meg disse dagene: ”Jesus, te necesito” – Jesus, jeg trenger deg. Vi trenger Jesus og vi trenger hverandre. Det er tiden sammen med Jesus, i Guds ord, som skaper tro, lengsel og bønn. Jeg blir skamfull over hvor ofte jeg tar lett på dette og velger samfunnet med Jesus bort i min hverdag. Mennesker i Spania, har minimalt med muligheter for å komme sammen å høre evangelisk forkynnelse. La oss da møtes, enda litt oftere, og sammen be om at kristne i Spania skal få høre evangeliet der de bor, og at familie, naboer og folk av alle slag kan få komme til tro, slik Isabel og hennes kjære har fått se og tatt imot Guds nåde.
Cathrine Sivertsen, Tyristrand
