For litt over en uke siden tikket det inn en epost til Sarepta fra et sted i Rogaland. Innholdet i denne er av avgjørende betydning for Sareptas arbeid.

Vi har fått lignende eposter også fra andre steder i Norge og vi takker Herren for at Han reiser opp støtter/pilarer som bærer arbeidet. Innholdet i eposten som vi fikk var dette: «Vi er 10 damer som vil starte Sareptas kvinneforening. Vi vil samles til oppbyggelse og til bønn for Sareptas arbeid.»

Det er få som aner hvor viktig det er at Sareptas arbeid bæres i bønn. Vi står i en åndskamp og kan fort ende opp som en organisasjon som arbeider for oss selv – og ikke for Herren. Om den gode Hyrde ikke får lede oss – ved sitt Ord og Ånd – går vi vill. Ja, om Han – en eneste dag – hadde overlatt oss til oss selv ville vi styrtet inn mot «den brede vei» og tatt med oss og forført mange.

Ansatte og frivillig engasjerte i Sarepta er skrøpelige kar. Djevelen setter inn sin åndehær mot oss for å stjele, myrde og ødelegge både i arbeidet og i familiene. Dere som nå starter foreninger for Sareptas arbeid rundt om i landet skal vite at vi er så takknemlige – og vi takker Gud for at vi kan stå sammen med dere i arbeidet.

Det kan se ut som om de ansatte i Sarepta har de viktigste oppgavene i arbeidet. – Jeg vil av et helt hjerte si – at det arbeidet som pilarene (de personene som står med i bønn og omsorg) står i er like viktig! De er også kalt av Herren. Salig – å være et lem i hæren!

1. Din rikssak, Jesus, være skal Min største herlighet. Takk, at jeg også fikk ditt kall Og skal få være med! Uverdig er jeg, Herre kjær, Å stå som lem i rikets hær. Men du som gav meg vennenavn Og tok meg ømt inn i din favn, Vil gi meg makt Å gå hvor du har sagt.
2. Gi meg ditt ømme frelsersinn For slektens sorg og harm! Lukk meg i dine smerter inn Og gjør meg sterk og varm! Lær meg å skue med ditt blikk Hvert folk som liv og grenser fikk, Å bære verdens nød og skam Med kjærlig­hetens offerbrann Til døden tro, Tålmodig, sterk og fro!
3. Da vet jeg visst mitt øye får Et herlig syn å se Når det mot livets aften går, Når endt er lyst og ve: Guds rike står i stråleskrud. Krist hentet har sin dyre brud Av alle stam­mer, fra hver egn, Med hver sin strålekrans som tegn, I jubelkor De priser Herren stor.

Del på Facebook

Tweet