Dette er en kortfattet historisk oversikt over kristendommens historie i Spania. I utgangspunktet er dette stykket «disposisjonen» til to foredrag som Eivind Gjerde holdt i Spania i forbindelse med fagdager for lærere ved en norsk skole. Vi i Sarepta har spurt om det er greit å legge denne «disposisjonen» ut på vår hjemmeside.
Kristendommens historie i Spania
Spania er ett av de mest sentrale landene i Sør-Europa og ett av de landene i verden som har hatt det kristne budskapet lengst. Spania er tydelig nevnt i Det nye testamentet. I denne artikkelen skal vi kort se på de viktigste trekkene i Spanias kirkehistorie. Den romerske-katolske kirken har dominert stort, men det finnes også en rekke evangeliske bevegelser som har dukket opp gjennom hele historien. Spania som har en befolkning på nesten 50 millioner trenger evangelisk forkynnelse som aldri før.
Romerriket og Spania
Spania var under kontroll av den mektige byen Karthago i Nord-Afrika (Tunisia) før romerne overtok styringen i 201 f. Kristus. Romerne ødela Karthago i 146 f. Kristus, men Julius Cæsar og Augustus bygde byen opp igjen. Det tok romerne 200 år med harde kamper å ta over Spania. Berømte romerske keisere som Hadrian (keiser 117-138) og Trajan, samt filosofen Seneca, var alle fødte i Spania. Trajan (keiser 98-117) er kjent som en stor byggherre og kristendomsforfølger
Senere under folkevandringstiden innvandret vestgoterne fra nord og presset romerne til å oppgi Spania. Vestgoterne grunnla et rike i Sør-Gallia (Frankrike) og Spania ca. 415. Byen Toledo ble deres hovedstad.
Kristendommen kommer til Spania
Kristendommen har hatt en svært lang historie i Spania. Den starter allerede i aposteltiden. Spania er nevnt to ganger i Det nye testamentet. Apostelen Paulus var med all sannsynlighet i Spania, og han gir i Romerbrevet kapitel 15 klart uttrykk for at han har til hensikt å besøke landet:
- «Men nå, når jeg ikke lenger har virkerom i disse traktene, og da jeg alt i mange år har lengtet etter å komme til dere, håper jeg å få se dere på gjennomreisen når jeg drar til Spania, og få følge av dere på reisen videre, når jeg først har fått glede meg en tid over samværet med dere… Når jeg har fullført dette og lagt denne frukt trygt i deres hender, vil jeg dra veien om dere til Spania.
Rom 15,23-24 og 28
Kom Paulus virkelig til Spania? Det spørsmålet er det umulig å svare på. Det nærmeste vi kommer ett svar er at mye tyder på at han kom dit, og vi kan velge å tro at det var tilfellet. Ut fra to oldkirkelige vitnesbyrd kom Paulus virkelig til Spania. I. Muratoris kanon (2. århundre) blir det sagt at han dro til landet og likedan i 2. Klemens brev (93-97). Undertegnede tror han kom dit. En viktig grunn til denne antagelsen, er at kristendommen må ha vunnet en ganske stor geografisk utbredelse meget tidlig i Spania. Hjalmar Holmquist påstår nettopp dette i sin store kirkehistorie (bd.I s.73)
Men hvor var han? Det er mest naturlig å anta at han var i de østlige og sørlige kystdistriktene. Det blir antatt at den kristne tro særlig spredte seg i byene i dette området. Paulus oppsøkte under sine tre misjonsreiser byene i den østlige delen av Romerriket. Dersom han var en tur i Spania, er det naturlig å tenke seg at han gjorde det samme der.
I det hele har vi et stort kildeproblem når det gjelder den spanske kirken. Vi vet svært lite om den i den førkonstantinske perioden. Den første dokumenterte kirkehistoriske hendelse fra Spania, er synoden i Elvira 306.
Elvira var en by i Sør-Spania med et tidligere bispesete. Byen lå i nærheten av den senere så berømte byen Granada. Synoden i Elvira (306 el. kort tid før) vedtok den første kjente bestemmelse om prestesølibat, forbød ekteskap mellom kristne og jøder eller kjettere og den fastsatte ekskommunikasjon (bannlysning) på livstid som straff for en rekke andre forseelser. Denne synoden viser at den kristne kirken hadde fått stor utbredelse i de første århundrene av den kristne kirkes historie. Dessverre hadde tiltagende loviskhet og innflytelse fra hedenske tanker, påvirket i kirkelæren. Den læremessige renheten som apostlene og urkirken stod for, var dessverre blitt mer og mer utvannet. I denne tiden dukker det opp en interessant skikkelse, nemlig Priscillianus
Munkebevegelsen i Spania
Priscillianus (d.385) ble leder for en asketisk lekmannsbevegelse innenfor den spanske kirken. Han ble av sine kirkelige motstandere anklaget for kjetteri og utukt, og ble henrettet av den romerske keiseren. Anklagene imot han var imidlertid løgnaktige og hans motstandere måtte gå av.
Det er hevdet at den godeste Priscillianus foregrep reformasjonen 1000 år senere. Det er viktig å merke seg at i prosessen mot Priscillianus, ble det verdslige sverdet rettet mot «kjettere» for første gang. Prosessen mot Priscillianus kom til å bli en dyster profeti om Spanias kommende blodige kjetterforfølgelse (Holmquist s. 233). Til tross for sin død, seiret Priscillianus sitt asketiske kristendomssyn i Spania i tiden som fulgte. 11 skrifter av Priscillianus er funnet og bekrefter hans læremessige uskyld.
Den spansk-vestgotiske kirken
Romerriket ble svekket da de germanske vestgoterne tok Spania i 410.Vestgoterne var arianske kristne fra 36o, men gikk over til katolisismen i 587. Den spansk-vestgotiske kirken ble organisert som en katolsk landskirke. Latinere og vestgotere smeltet sammen til et spansk-romersk folk. En ny kulturperiode begynte. Den arianske toleranse ble avløst av den katolske intoleranse. Den katolske kirkens sterke grep på det spanske folket kan forklares ut fra disse historiske kjensgjerningene.
I tiden 400-700 ble det avholdt omtrent 30 store kirkemøter eller konsiler i byen Toledo i Spania.
I denne tiden blir Isidor av Sevilla (560-636, erkebiskop 600-636) en berømt kirkeleder. Han er i dag Spanias skytshelgen. Isidor var et geni som behersket latin, gresk og hebraisk. Han gav ut 20 binds verket «Etymologier» med oversikt over hele tidens lærdom. Han var ikke nyskapende, men svært dyktig å samle og fremstille den lærdom som fantes. Isidor ble kanonisert i 1598. All senere historieskriving i Spania er bygget på hans skrifter. Interessant nok ble han foreslått som skytshelgen for internett i 2003, men nådde ikke opp i konkurransen!
Den islamske perioden
Spanias historie er preget av kampen mellom katolisisme og islam. Muhammed (ca. 570-632) stod frem med sine åpenbaringer i Mekka i 610. Han flyktet til Medina i 622, og vendte tilbake som krigsherre i 630 og inntok Mekka. Muhammed klarte å forene de krigerske beduinstammene på den arabiske halvøy før sin død i 632. Etter hans død startet en muslimsk ekspansjon. Nord-Afrika ble overrent i 711. Spania ble angrepet fra Nord-Afrika i 711. Erobringen ble fullført allerede i 716. Muslimene fortsatte inn i Frankrike. Muslimene på den iberiske halvøya (Spania og Portugal) ble kalt maurere. Navnet maurer kom fra det latinske mauri som var romernes navn på befolkningen i det nordlige Algerie og Marokko. Dette området var tidligere den romerske provinsen Mauritania.
Maurerne forble i Spania i nesten 1000 år. Hovedsetet var i byen Granada med palasset og festningen Alhambra, som i dag er en av Spanias flotteste og mest besøkte turistattraksjoner. Den muslimske herskeren emiren holdt til der på 1200-1300-tallet. Emir betyr kommandør på arabisk og kan bety prins eller være navn på ulike politiske og religiøse ledere.
Det muslimske erobringstoget i Frankerriket ble ingen suksess. Karl Martell (686-741) knuste de muslimske hordene militært. Karl var rikshovmester og egentlig konge over de tre frankiske rikene. Hans glimrende infanteri overvant det muslimske kavaleriet ved slaget ved Potiers i 732. Tilnavnet Martell betyr Hammeren. Karl Martell og hans menn slo ned sine fiender med målrettede sverdslag.
Vi kan med god grunn spørre oss hva som kunne ha skjedd med Europa og Spania om ikke Karl Martell hadde stoppet muslimene ved Potiers i 732? Historikerne har ulike oppfatninger om dette. Rent kontrafaktisk kunne hele Europa med England ha blitt islamifisert.
Gjenerobring, inkvisisjon og reformasjonen
Bare to år etter at maurerne hadde underlagt seg storparten av Spania, startet reconquista som betyr gjenerobring. Muslimene ble sakte med sikkert nedkjempet i tiden fra 718 til 1492.
- januar 1492 kastet kongeparet Ferdinand og Isabella ut den siste mauriske herskeren Baobdil av Granada.
Inkvisisjonen var en institusjon/religiøs domstol som var opprettet for å bekjempe vranglære og vranglærere innen den katolske kirken. Grunnlaget for inkvisisjonen var en pavelig bulle (= pavelig skrift) i 1184. Den spanske inkvisisjonen ble særlig grusom. Den startet i 1478 underlagt kongen og bemerkelsesverdig nok, mot pavens vilje. En sterk forfølgelse av muslimer og jøder ble satt i gang og 2000 muslimer og jøder ble drept. De dømte ble utsatt for den såkalte autodafe med offentlig ydmykelse og henrettelse. Inkvisisjonen ble lagt ned så sent som i 1826.
Spania hadde ved reformasjonens start på 1500-tallet, allerede hatt sin katolske reformasjon der inkvisisjonen spilte en sentral rolle. Likevel, spanjolen Alfonso de Valdes (d. 1532) forsvarte Erasmus av Rotterdam og delvis Martin Luther mot munkenes angrep. Valdes angrep pavens verdslige makt og krevde en halvt luthersk reformasjon. Alfonso var kansler hos den mektigste monarken på denne tiden, nemlig keiser Karl V.
Broren, Juan de Valdes (1509-1541) gikk lengre og leste Paulus brev, Martin Luthers skrifter og Bucers skrifter. Han kom til å få en svært stor evangelisk innflytelse utenfor Spania, nemlig i Italia og mange kom til evangelisk klarhet gjennom hans skrifter.
Munken Ochino, regnet som tidens største predikant, ble herlig frelst gjennom Valdes lutherdom og mystikk (1542!). Vekkelsen i Italia ble stå sterkt ved Ochino at det ble sagt at til og med gatefeierne diskuterte Paulus brever!!
Ved sin død var det 3300 evangeliske «sinnede» i Napoli! Ochinos skrift – Del benefizio di Christo (Om Kristi fortjenester) – kappes med Luthers mest kjente verker om å være reformasjonens mest lest skrift!!
Det ble trykt i 40 000 eksemplarer i Italia. Luthers tanker slo igjennom i Sør-Italia gjennom blant annet spanske menn! Juan de Valdes er en av Spanias aller største sønner! Samtidig med disse evangeliske kjempene, etablere en skremmende person en sterk posisjon innad i den katolske kirken. Mannen var Ignatius Loyola, og opphavsmann til Jesuitterordenen.
Ignatius Loyola (1491-1556).
Ignatius Loyola grunnla Jesuitterordenen, som kanskje er den organisasjonen som har påført menneskeheten mer lidelse, tortur og død enn noen annen organisasjon hittil i verdenshistorien. Jesuitterordenen var forbudt i Norge helt frem til 1956!
Ignatius Loyola ble født i borgen Loyola i Azpeita i Spania i 1491. Han var aristokrat, flørtet med en prinsesse og måtte flykte til Italia. Han ble offiser og såret av kanonkule. På sykeleiet leste han helgenlegender og en beskrivelse av Jesu liv. Loyola ville overgå de asketiske helgenene han leste om. Viljemennesket Loyola ville utøve åndelige heltegjerninger. En åpenbaring fra jomfru Maria fjernet hans urene seksuelle begjær. Hun ble siden hans hjertets «dame».
Loyola fant ikke fred i sin sjel og tenkte å valfarte til Jerusalem, men sjøfarten stoppet i Barcelona. Han leste Thomas a Kempis berømte bok «Om Kristi etterfølgelse, og kjempet med samme problem som Martin Luther når det gjaldt synden og syndenes forlatelse.
Loyola var på randen til selvmord da han fant «fred» ved at han helt overgav seg til prestens og kirkens autoritet og bestemmelser. For ham ble lydigheten mot Guds Ord under kirkens institusjoner og pavens overhøyhet, helt sentral.
Martin Luther (1483-1546)
I motsetning til Loyola gikk Luther en helt annen vei. For Luther ble troen på evangeliet om Jesus Kristus, det som gav ham fred. Guds Ord alene står over kirkens institusjoner og pavekirken skal kun lydes så sant den forkynner Guds Ord rett. Sentralt for Luther ble læren om Skriften alene, troen alene og nåden alene. Evangeliet er Guds kraft til frelse, og mennesket blir rettferdiggjort av troen alene.
Loyolas fremste karaktertrekk var viljen! Han drev åndelig øvelser som disiplinerte hans jernvilje. Loyola ble en fast rødglødende forkjemper for katolsk tro i en tid da alt var i omskiftning. Han ble helgenkåret i 1622 og skytshelgen for soldater, gravide kvinner, pest og feber mm. Hans bok «Exercitia spiritualia (åndelige øvelser)» (1522-24) er blitt en av de viktigste bøkene i verdenshistorie. Viljen skal brukes til å følge Kristus i absolutt lydighet mot pavekirken. Loyola studerte filosofi, teologi og samlet disipler. Francico Javier (Xavier) er mest kjent som misjonær i Sør-Øst Asia. Loyola og hans seks disipler stiftet Jesuitterordenen 15. august 1534 i Paris (Montmartre). De gav løfte om fattigdom, kyskhet og misjonsvirksomhet. Senere kom det dramatiske tillegge – Absolutt til rådighet for paven!
Jesuitterordenen
Den mistenksomme pave Paul III undertegnet stadfestelsesbullen til Jesuitterordenen 27. september 1540. Loyola ble ordensgeneral – den sorte paven. På latin var navnet Societas Jesu som betyr Jesu selskap. Ordenen ble en sterk motreformatorisk kraft og antiluthersk. I 1542 overføres inkvisisjonen til Italia. Forferdelige grusomheter ble satt i gang. Loyola gikk inn for å utrydde kjetterne og særlig de mest høytstående av dem. Lutherdommen ble på 10 år knust i Italia gjennom tortur og død. Ledende evangelikale flyktet til andre land. Jesuittene styrket den katolske kirken svært sterkt. De drev aktiv misjon. Ordenen utbredte seg sterkt på kort tid. Jesuittene hadde en enorm innflytelse som professorer ved universitetene, skriftefedre, misjonærer og hemmelige agenter over store områder.
Motreformasjonen:
Motreformasjonen fikk sine særuttrykk i Spania. Det ble en æressak å forsvare læren om Jomfru Marias ubesmittede unnfangelse. Josef ble æret som Marias herre og beskytter for håndverkerne. Dette fenomenet har blitt kalt Josefdyrkelse. Under motreformasjonens tid fremhever en kvinne seg. Nemlig Teresa av Avila.
Teresa av Avila (1515-82). Teresa av Jesus.
Teresa stammet fra en gammel adelsfamilie i Castilla. Hun ønsket å bli halshogd som martyr bare syv år gammel. Hun ble karmelitternonne og klosterreformator. Hun regnes som den mest innflytelsesrike åndspersonlighet i katolisismen i nyere tid ved siden av Loyola. Selvbiografien «Vida» (1561-62), et hovedverk i spansk litteratur. Teresa er kjent for sin kvietistiske mystikk. Kvietisme betyr Sjelens hvile i Gud. Teresa skal ha levitert (fly i luften) ved en rekke anledninger.
Utviklingen på 1700-1800-tallet
Jesuittene forfalt og økonomiske forhold og handel opptok dem stadig mer. De ledende klassene i Europa vendte seg mer og mer mot dem. I Spania ble alle jesuittene (ca. 6000) arrestert og sendt til Kirkestaten i 1767J. Kirkestaten var Pavens «kongedømme» i Italia i tiden 756-1870. Under Kong Fernando VII (1784-1833) kom den såkalte restaurasjons-katolisisme. Fernando Innførte inkvisisjonen og gav jesuittene fritt spillerom. Onde tunger sa at kong Fernando var den minst begavede av alle de spanske kongene.
Den spanske kirken ble presset på defensiven. I 1820 utviklet det seg en kirkefiendtlig revolusjon. Det oppstod sterke spenninger mellom prestevelde og angrep på kirker, klostre og ordener.
Valdenserne i Spania
Fra 1850-årene oppstod en evangelisk vekkelse i Spania under påvirkning fra valdenserne. En evangelisk kirke voks frem med Barcelona som utgangspunkt. Opprinnelsen til vekkelsen var omvendelsen til Petrus Valdes fra Lyon 1170. Han brøt med den katolske kirken i 1184.
Vekkelsen ble utsatt for forfølgelse. Den evangeliske spanjolen Matamoros ble i 1860 dømt til 9 år på galeien for sin virksomhet i Barcelona. England og Preussen grep inn i saken. En viss religionsfrihet ble innført i Spania i 1868. På denne tiden var det bare en evangelisk kirke i Spania med navnet Iglesia Evangelica Española.
Kirken på defensiven i det 20 århundre
I tiden 1936-39 raste den en blodig borgerkrig mellom nasjonalistene og republikanerne i Spania. Borgerkrigen gikk svært hardt utover den katolske kirke. Hele 6800 prester og munker av i alt 30 000, ble drept. Nasjonalistene under general Franco seiret, ikke minst ved hjelp av nazistregimet under Adolf Hitler i Tyskland. Nazistene prøvde ut nye våpen og nye taktikker for angrepskrig i Spania.
General Francos regime varte helt frem til 1975. Det var et nært forhold mellom stat og kirke i starten. Den katolske kirke var eneste legale «religion» i Spania. Det nære forholdet mellom Franco og kirken ble svekket i Francos siste år. Kirken stod frem som en av hans hardeste kritikere.
Kirke og stat skilte lag i 1978. Kirken mistet innflytelse i utdanningssystemet. En rekke lover ble vedtatt i Spania som klart brøt med den katolske kirkelæren:
1981: Sivil skilsmisselovgivning.
1986: Legalisering av abort.
2004: Legalisering av samkjønnet ekteskap og liberalisering av abortloven.
Hva med spansk kristenliv i dag?
Det er få evangeliske kirker i Spania og svært få evangeliske kristne. Kanskje er det 40 000 evangelisk troende i landet? Det er skremmende få med tanke på de nesten 50 millioner innbyggerne som finnes. Det er evangelisk arbeid i bare 500 av 8000 kommuner. Den nyetablerte organisasjonen Misjon Sarepta startet evangelisk arbeid i Spania i 2014. Det er den første norske lutherske organisasjonen som har startet misjonsarbeid i landet. Sarepta samarbeider med den nasjonale evangelisk-lutherske kirken. Det er å håpe at flere vil følge i sporene til Sarepta og starte evangelisk misjonsarbeid i et at Europas viktigste og største land. Flere burde ha fulgt i Paulus fotspor.
Eivind Gjerde
