På torget i en liten spansk landsby sitter et eldre ektepar og nyter vårsola. Ikke visste de i dag tidlig at de skulle få møte en som spurte etter deres sjel og om hvor de tenker at evigheten skal tilbringes.
Time etter time satt de der på torget i dag…..det koselige gamle ekteparet. Hver dag hele vinterhalvåret sitter de der utenfor «El Castillo» og ser på folkelivet. Hver dag er de en dag nærmere døden og evigheten…….det haster! I dag fikk jeg en lengere samtale med dem.
De hadde med seg termos med kaffe. Litt dyrt å skulle kjøpe kaffe på restaurant hver dag. De forteller at de kommer fra nord i Spania. Hver vinter reiser de sørover for å slippe unna regnet og kulden på sitt hjemsted.
Det eldre ekteparet betegner seg som katolikker. De går av og til i kirka til messe, for det må de jo. Bibelen leser de aldri i. De kjenner ingen vanlig spanjol som leser i den. «Jeg tror ikke det er så vanlig å ha Bibel, men jeg har en!» -sier den gamle herremannen- «men jeg leser aldri i den» fortsetter han raskt. Når jeg kommer inn på dette med evigheten og de to utgangene på livet ser de på hverandre. Uvant å snakke om dette forstår jeg. «Vi har reservert plass i himmelen» – sier kona. Jeg spør deretter om hvordan den reservasjonen er blitt gjort….om de har kjøpt den eller hvordan de har fått seg en billett som fører de til himmelen. «Vi har levd fine liv og det gir oss rett til plassen himmelen» sier kona- «dessuten går vi av og til på messen». Jeg spør om det er inngangsbilletten til himmelen? «Ja», svarer de i kor.
I løpet av en lang samtale med det eldre ekteparet kjenner jeg på at de ord jeg prøver å vitne om Jesus Kristus…. bare preller av. Samme hva jeg sier om min kjære Frelser og redningsmann……..så får de bare samtalen over på noe de gjør eller har gjort.
Koselige var de, det skal de ha! De smilte i kapp med sola der de satt. Rolige og behersket var de også i møte med de vanskelige spørsmålene jeg stilte vedr. deres udødelige sjel og evigheten. De kunne å oppføre seg og de smilte tilsynelatende mot døden.
De pushet ikke meg vekk……..men Ordet om Kristus…..var det ikke inngang for. – Ikke i dag i alle fall…..
Jeg ville gjerne gi dem andaktsboken «Ett er nødvendig». Men like lite nødvendig som det var å lese i bibelen for dem, var det å begynne å lese religiøse bøker. Det kom ikke på tale å starte med lesing av verken det ene eller andre. «Vi har reservert plass» – var det siste jeg hørte fra dem.
Bildet: På denne benken utenfor «El Castillo» satt det koselige eldre ekteparet
