For en tid tilbake fikk jeg en telefon fra en eldre broder som hadde trang til å be om unnskyldning for ord han hadde sagt om Sarepta og om meg. Det gav ikke fred, det at «mange andre» hadde sagt det samme. Det holder nemlig ikke ……….. for den som vil hjem til Jesus Kristus.
Det er ikke alltid slik at man blir visere og visere til eldre man blir. Vi har mange eksempler på det. Tenk at den vise Salomo kunne ende opp som en avgudsdyrker! Hva skjedde på veien og under vandringen til Salomo? Salomo innrettet seg ikke etter Ordet i fra Herren i kongeloven (5.Mos.17:14-20) som sier at: en konge ikke skal ta seg mange hustruer eller holde mange hester. Her, i det små, begynte Salomo å komme ut av kurs. Jo lengere tiden gikk, uten oppgjør og omvendelse, jo lengere bort fra Veien kom han. Han endte opp som avgudsdyrker!
Vi har eksempler i bibelen på at eldre «skriftlærde» kunne opptre med visdom. I fortellingen om kvinna som ble grepet i hor, ser vi at da stenene normalt skulle startet med å hagle, trakk de eldste seg bort først……….……etter å ha hørt Herrens Ord. På denne måten var de eldre vise, og de ble vise forbilder for de yngre mennene der.
For mennesker som lever i Lyset, altså i vekkelsen og fornyelsen hos Herren, blir det gitt visdom. I Jesus Kristus har vi jo visdom, rettferdighet, helliggjørelse og forløsning. Jeg takker Gud for alle de eldre som lærer oss noe av og i samfunnet med Gud. Mennesker som lar stolthet fare, som ikke kan leve i dette å «synde på nåden», selv om mange andre tilsynelatende kan det. De kan det ikke! – fordi det er blitt gitt dem visdom. Jesus Kristus lyser for dem – og derfor er de på Veien – og de vil helt hjem til staden med de faste grunnvoller……der Jesus Kristus er.
Hvilket forferdelig skrik det blir på den dagen, den siste, da det går opp for tusenvis på tusenvis, fra bedehusbevegelsen og andre «bevegelser», at det ikke gikk an å «synde på nåden» og samtidig komme hjem til himmelen! Mennesker som trodde, hørte, arbeidet og gav…….men som var kommet ut av kurs i forhold til Ordets. Man var kommet inn på veien der man unnskylder synden i sitt eget liv! Synden var kanskje et problem tidligere i livet, men den er og blir ikke noe problem lenger. Noen synder kan man nok ta det alvorlig med, men ikke den som man elsker og er bundet fast i. Man klarer godt å leve med den og se at andre lever i den. Sammen håper alle på at det skal gå godt til slutt, men når denne selvbedragets vei går opp for den enkelte, på den siste dag, starter skriket som blir uten ende…………i fortapelsen.
Jesus Kristus ser det……….og gråter (tror jeg)………….. over det Han ser. Han som kom for å søke og frelse det som var fortapt……………
Min eldre broder som ringte meg her om dagen levde i og eide visdommen. Han levde i Lyset! Det forunderlig er at hans bekjennelse av hans synd trakk også meg inn til Lyset. Den eldre vise broderen lærte meg noe. En lærdom som er viktig for dem som vil helt hjem, til Kristus Jesus, og som ikke vil bli liggende igjen på veien. Det blir ikke rett selv om «mange» gjør det samme……..den samme synd……..når Herren har sagt i sitt Ord at det ikke er rett. Min eldre broder var ikke først og fremst en syndebærer inn i mitt liv den dagen han ringte. Han kom i Lyset og med Lyset! Jeg fikk også behov for dette Lys og for det blod som renser fra all synd.
Grunnen til frafallet i Norge i dag er at vi er kommet bort fra Herrens Ord, Sannhetens Ord. Når kursen i vårt liv legges der det går an «å synde på nåden», kommer vi bort fra selve Veien. Selvlaget nåde berger ingen for evigheten! Trøsten om at vi tross alt er aktivt med i det kristelige arbeidet, trøster ikke……i all evighet. Bønner og rop til Gud og Jesus..…….gir ikke fred………når livet samtidig kan leves i det Guds Ord sier er synd.
Det går an å holde på med en «forgjeves gudsdyrkelse» sier Guds Ord. Der kan vi gjerne holde på med å ære Gud med leppene……..men hjertet er langt borte fra Ham, og i den grad vi da er opptatt med bud…..så er det menneskebud.
