Trolovelsesfest på Stranda

Fra 10.-12. mars har det vært en møteserie på Stranda, og som er avslutning på en møteveke
i Sunnmøre. Sitter med stor takknemlighet for å bli behandlet som konge hos ekteparet
Tønnesen som har servert nydelig mat. Mye god prat, og mye latter i løpet av uka.

Her er det satt opp samme tema for alle tre møtene. Gjennomgang av profet boken “Hosea”.
En sjelden bok å ta opp, men uten tvil aktuell. Den kan tale mye inn i vår tid.
De to første møtene, gikk vi inn på hvordan Hosea fikk et kall til å gifte seg med en
horkvinne, slik at han kunne erfare hvordan Gud hadde det mot et utro Israel. Vi ble her kjent med hvordan smerten i Gud og Hosea var i møte med kallet til Hosea.


Hvordan vil dette ende? Slik det så ut, så fortjener Israel sin endelige dom. I Møte med
deres likegyldige forhold til Gud. Vil Gud ha noe med de å gjøre? Vil Gud ha noe
med oss å gjøre? Et alvorlig, ransakende spørsmål.


Det siste møtet, ser vi konflikten i Gud, hvordan han kjenner med kampen mellom
straffe vs redde. De fortjener tydelig sin dom. Hvordan handler Gud i møte med sin indre
konflikt?
“Se, derfor vil jeg lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne,” 2,14
Et sted, uten fristelser, der man ikke kan løpe noe sted. Et sted for å kunne gjøre oppgjør. Kun
Israel og Gud, Kun deg og Gud. Der taler Gud med en vennlig tone og inngår en pakt.
“ Jeg vil trorlove meg med deg for evig tid. Jeg vil trolove meg med deg i rettferdighet og rett,
i miskunnhet og barmhjertighet. “ Hosea 2,19.

Dette løftet som man inngår i et bryllup. Om å være tro, elske, ære sin ektefelle i både gode
og vonde dager til døden skiller de ad. Den pakten, vil Gud inngå med oss!
En domstol som ble snudd om til en bryllupssal. En Gud som ikke makter å dømme, for
hans kjærlighet er større.

En dag måtte Gud ta et endelig oppgjør med synden. Han kunne ikke la kampen i sitt indre
få fortsette. Den mesterlige planen som ble fullført på Golgata. Der straffet han oss. Guds dom rammet Jesus, men reddet oss samtidig. Både dom og redning i samme handling.
For en salig visshet; “Jesus har forlovet seg med oss til evig tid! Uten skilsmisse, et løfte om
at han vil være trofast mot oss, på tross av vår mangel på Gudskjærlighet. En trolovelsesfest!
Dypt mysterium og dypt evangelisk budskap i denne boken. Det ble et frigjørende budskap
for både taler og lytter. Da var det godt å synge:

“Dra meg O Jesus inn i din favn»

Ole Gunnar Hegle