Det var mye som minnet om møtene hjemme. Det er ingen offisiell kirke, med pastor og lovsangsgruppe. Det var enkel ledelse og forkynnelsen av evangeliet var i sentrum. Etter talen er det tid for fri bønn, og mange ber. Normalt har de ingen til å spille til sangene, så de bare stemmer i. Men i dag var det ei på besøk som kunne spille gitar. Det var første gang de hadde hjelp av et instrument her i Petrer. Det går godt an å ha møte uten også.
Det er Felipe som taler. Han taler godt og engasjert. Det er evangeliet i dåpen han utlegger. Det er jo litt frimodig, siden det ikke er mange som har et Luthersk dåpsyn her. Men han går ikke inn på disse stridsspørsmål i prekenen, men utlegger hvordan dåpen kan hjelpe oss i dag til å leve i og av evangeliet.
Etterpå er det mat. Det er en gjestfri menighet. Det er ikke enkel kirkekaffe, men skikkelig middag. Det er kylling og croquetas og nydelig kake til dessert. Og vi får høre mange sterke historier.
De aller fleste som går i denne menigheten har hatt problemer med rusmidler. Reto er en organisasjon som ligner på det norske evangeliesenteret. De har vært til hjelp for tusener. Mange tar imot Jesus her, men ikke alle finner seg til rettes i en kirke. Derfor har Pedro, lederen av denne forsamlingen, ønsket å tilby forkynnelse og en enkel møteform som gjør det letter for dem å komme. Her er det også mange andre som har lignende erfaringer med rusmisbruk.
Vi treffer en forholdsvis ung mann. Det er bare et halvt år siden han kom ut fra Reto. Han er rusfri, men familien er splittet og mye er ødelagt.
En annen presenterer seg som Jesus. Det er et ganske vanlig navn i Spania. Men jeg møtte Jesus Kristus for 30 år siden, forteller han. Det var også gjennom institusjonen Reto.
Hver 14. dag setter de opp et bord med kristen litteratur i parken i Petrer. Her kommer de i samtale med mange. Sist fikk de snakke med flere som var i en vanskelig livssituasjon. De vitner frimodig om at det er et problem som er enda større, nemlig at uten Jesus er du på veg mot evig fortapelse. De inviterer kvinnen til kirke.
Er det noen som kommer? Nei, til nå har ingen kommet. Til og begynne med ble jeg litt motløs av det, forteller Pedro. Men nå er jeg glad hver gang jeg får levere en traktat, selv om de svarer nei. Det er en stor velsignelse å få invitere slik til Jesus, og gjør meg selv veldig glad. Så er det Herrens ansvar å gi vekst. Jeg er bare glad for å få invitere inn på hans vegne.
Neste gang inviteres vi med til å være med å evangelisere i parken. Kanskje vi kunne gjort dette flere steder også.
Ole Andreas Meling
