Utenfor høres en jevn dur av spanske ord, med noen klare overstemmer fra barnelek. Jeg er på Centro Sarepta. En menighet fra byen Gandia er her denne helga. De er godt 20 personer med smått og stort. Det utgjør rundt 1/4 av denne menigheten. Det er ikke vi som arrangerer leiren. De har alt ansvaret selv. Men jeg har likevel gledet meg stort over dette besøket.
De har samlinger der alle er med, noen for barna og noen seminar for voksne. Det er grundig stoff de gjennomgår, og jeg merker hos dem en sterk trang til å tro på Bibelens guddommelige inspirasjon. «Det det gjelder om, er en ydmyk tro på Skriften», leser jeg på den ene powerpointen. Så lyder kjente sanger. «Fest ditt øye på Jesus…» synger de.
Jeg får en samtale med lederne i menigheten, og jeg forklarer dem litt hvem vi er. De kjente lite til hva Sarepta gjør og tror på. Vi er lutheranere, men må understreke at vi er konservative lutheranere. Det er ingen selvfølge idag. Selv om vi vil se litt forskjellig på dåpen og noen andre ting, så kjenner vi et sterkt åndelig slektskap. Det handler ikke først og fremst om vi er Lutheranere, baptister eller pinsevenner – det handler om hvem som tror på Bibelen og hvem som tror på Jesus. Det er to sider av samme sak.
Jeg får et kvarter sammen med lederne, og prøver å lære litt om det å være en evangelisk kristen i Spania. Kirken deres er grunnlagt i 1997, så det er en ung kirke. De fleste evangeliske (ikke-katolske) kirker i Spania er svært unge.
«Vi fikk vite om Centro Sarepta på en konferanse», forteller de. «Her møtte vi en pastor som het David Bell, fra Petrer. Han anbefalte stedet. Dette er andre gang vi er her, og vi liker oss veldig godt her.»
De forteller også om den korte historien som evangeliske kirker har i landet. Under Franco, fram til ut på 1970 tallet var det også sterk forfølgelse av evangeliske kristne i Spania. De måtte søke tillatelse for å samles. Politiet overvåket hvem som gikk inn og ut. Av og til gikk politiet til angrep på de som kom, og de skadet folk med kniven på geværet.
Jeg spør om kirken deres vokser. Det blir litt stille, så svarer de et litt nølende ja. Å drive en kirke i Spania er ikke det letteste, svarer de. Kirken vokser blant immigrantene, men ikke blant innfødte spanjoler. 80 – 90 % av medlemmer i evangeliske kirker kommer fra Latin-Amerika. Spanjolene er historisk katolikker, og tar fortsatt vare på en del tradisjoner, men i hjertet er de ateister, og veldig sekulære.
Jeg forteller dem litt mer om Centro Sarepta. Og når jeg hører den fine, gode sangen og den sentrale og solide forkynnelsen her, så gleder jeg meg. Det er dette vi ønsker på senteret her, sier jeg. Og så ønsker vi hverandre Guds velsignelse.
Ole Andreas Meling
