Andakt 1. påskedag over 1. Kor 15,55-57
Alle skal vi dø, og vi vet det. Denne mørke sannhet henger over alle mennesker. Ingen lege kan hindre det, heller ingen trening eller helsekost. De kan kanskje gi oss et litt bedre liv, og litt mindre risiko for noen sykdommer, men en dag kommer døden til oss alle.
Noen prøver å dempe dens brodd med å skyve tanken fra seg. Ved å omgi seg med lyd og stadig nye inntrykk, får tanken aldri ro til å minne oss på døden.
Noen finner trøst i ulike religioners lærdommer om sjelevandring og fedreånder. Andre flyr til evolusjonsteorien, og mener vi blir alle til mold og ikke noe mer. En veldig stor trøst kan det ikke være i dette, bare et middel til å få bort tanken på noe enda verre: Guds dom over vår synd.
Siste oppfinnsomme idè er å opprette dødskafèer. Flere slike arrangeres i disse dager i Norges land. Har prøver de å få til naturlige samtaler om døden, for om mulig bli fortrolig med den, og for å få mest mulig ut av livet her. Men noe hjelp for å ta bort dødens brodd har de ikke.
De fleste prøver så godt de kan å ikke tenke på det. De jager tanken fra seg, og innbiller seg at de er ungdommer alltid. De kler seg som unge og oppfører seg som unge.
Men brodden forsvinner ikke. Av og til stikker den så det gjør vondt. Kanskje skranter helsen, eller så dør det noen nær dem.
Bibelens budskap demper ikke alvoret med døden. Derimot sier den: «Det er et menneskes lodd en gang å dø, og deretter dom». Alle skal etter døden stilles fram for Guds domstol. Da vil evigheten avgjøres, enten evig død eller evig liv. Enten fortapelse eller himmel.
Dødens brodd er synden.
Det er synden som er årsak til døden. Gud sier i sitt ord: Syndens lønn er døden. Adam syndet først, og brakte døden til oss alle.
Bibelen har altså en forklaring på både liv og død. Vi vet hvordan livet kom, ved guddommelig skapelse. Og vi vet hvordan døden kom, ved Adams brudd på Guds bud.
Mennesket blir så små overfor disse to, liv og død. Vi vet ikke hvordan vi kan skape liv, og like lite hvordan vi kan hindre død. Syndet har vi gjort mer enn nok, alle sammen. Det er bare Jesus som har nøklene til døden og dødsriket.
Syndes kraft er loven
Så kan vi håpe på hjelp fra loven. Ved iver og dedikasjon, prøver vi å gjøre Guds vilje. Mange arbeider et helt liv på å forbedre seg selv. Og i sin blindhet tror mange de har klart det. Men til mer du går inn for å holde Guds lov, til mer får synden kraft i ditt liv. Til mer du håper på forbedring i morgen, til verre vil det gå.
Mange prøver å trene, spise sunt, nytte tiden og være effektive. De viser imponerende evner til å ta kontroll over dårlige vaner og viser stor vilje. Men midt i alt blir de bare mer selvopptatt og mindre i stand til å se og hjelpe andre mennesker. Synden blir bare kraftigere.
Andre viser sin viljekraft i religiøse øvelser. De prøver å vise godhet og er påpasselige med ordbruk og temperament. Kanskje engasjerer de seg i en kristen menighet. Men deres fokus på godhet, fungerer bare så lenge de blir sett av andre og får oppmerksomhet for det. De kristne aktiviter blir en arena for selvhevdelse. Og over alt møter de mennesker som irriterer dem og gjør det vanskelig å være så god de skulle ønske.
Så stikker brodden. Etter døden kommer dommen, hvordan skal det gå?
Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
Den ultimate seier over synden, er det evige liv. Ifølge Guds lov får bare den evig liv som er syndfri. Kun den som er ren, kan slippe å frykte døden. Utenpåklistret selvforbedring, hjelper ingenting. Slik er Guds lov. Men Jesus viser oss en annen vei.
Det du ikke får ved loven, får du ved troen på Jesus. Han er vår Herre Jesus Kristus. Jesus betyr frelser for synd. Jesus er din frelser for synd. Han har gjort opp for dine synder på korset. Han har betalt hvert øre av vår gjeld. Den som mottar ham, mottar det evige liv med ham. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør, lover Jesus.
Hvilket håp og hvilket budskap! Første påskedag stod Jesus opp fra de døde, og seiret over synden for meg. Han gjorde det ikke som forbilde, men som stedfortreder. Jeg får være passiv tilskuer, og glede meg over det Jesus gjorde for meg. Troen kommer ved å høre, høre om hva Jesus har gjort for meg. Og så skal jeg få tro det i mitt hjerte, og så har jeg det evige liv!
Så kan jeg møte all fordømmelse og dødsangst med dette: Jesus Kristus har seiret for meg! Han tror jeg på. Holder det han gjorde for meg, så har jeg håp. Holder ikke det, har jeg ikke håp. Men da gjør jeg også Gud til en løgner. Derfor er håpet sikkert og visst.
Så skal jeg få overlate livet til Herren. Hvert hjerteslag har jeg fått av ham. Og hjertet slår så lenge vår gode Gud vil ha meg her på jord. Hans lov vil jeg ikke forkaste, tvert imot. Guds lov er god, selv om jeg er ond. Men mitt håp om evig liv har jeg ikke fra loven, men fra hva Jesus har gjort for meg. Og vil han ha meg her på jorden ennå en stund, så er det for å ære Ham og tjene Ham. Halleluja!
Ole Andreas Meling
