Også dette året fikk vi starte januar måned med husmøter i Madrid. For tredje gang på rad besøkte vi hovedstaden i forlengelse av helligtrekongersdag (6. januar) som markerer avslutningen på den spanske julefeiringen. Denne gangen hadde vi et nytt hjem på besøkslista.
Lucía (26) var en av de rundt 40 deltakerne fra hele Spania som deltok på Sareptas sommerleir i august. Hun hadde blitt invitert av sin tremenning, som hadde vært med på flere Sarepta-leirer tidligere. I løpet av leiren snakket vi sammen, og hun inviterte Sarepta til å komme på besøk.
Noen uker senere, i september, fikk vi besøke henne i Madrid, der hun bor sammen med sine foreldre og lillesøster i en liten leilighet ikke langt fra det enorme tyrefekterstadionet. Vi ble mottatt med stor gjestfrihet av familien, som også hadde invitert andre slektninger til møtet.
Da vi skulle til å ta avskjed, ble det tydelig at far i huset hadde noe mer på hjertet. Han fortalte om en sykdom som hadde rammet ham, om strålebehandling som gir håp, men også om en frykt for hva som ligger i fremtiden. Om vi kunne be for ham? Det ønsket vi veldig gjerne. Vi gledet oss over et nytt møtested i Madrid, og nå i januar fikk vi komme tilbake til familien.
Heldigvis gikk det bedre med sykdommen nå. Men det er fortsatt spenning rundt hva prøveresultatene vil vise. Vi fikk en god samtale også denne gangen med en åpen bibel hvor vi sammen leste Salme 28.
Herren er et vern for sitt folk,
en tilflukt som berger den han har salvet.
Frels ditt folk og velsign din eiendom!
Vær du deres hyrde
og bær dem alltid!(Salme 28,8-9)
Vi er takknemlige for at familien har åpnet hjemmet sitt for oss, og vil forsøke å komme tilbake jevnlig. Neste gang blir forhåpentligvis i mars i forbindelse med utreisen til bibelskolen Sarepta.
«Takk for at dere kom med Guds ord!» er noe av det siste vi hører før vi lukker døren bak oss.
