Johannes Kleppa, styreformann i Misjon Sarepta, har ikke FB eller Insta mm. Der sparer han kanskje en, to eller tre timer hver dag i forhold til deg? Jeg synes denne aldrende mannen rekker mye. Jeg tror både aldrende og yngre troende bør være seg bevist på hvordan man bruker tiden som gis en.
Flere av oss i Sarepta har fått en stopp i livet. En stopp som gjorde at spørsmålet kom så levende til oss. Hva skal du nå gjøre? Hvordan skal du nå forvalte de evt. timene, dagen eller årene som du måtte få?
I en sang synger vi: «gjør det lille du kan der hvor Gud har deg satt». La oss begynne der. Alle skal ikke og kan ikke gjøre det samme.
Vi har ikke først og fremst fått et kall til å bygge imponerende menigheter eller organisasjoner. Ei heller å fremstå på en måte som gjør at møtene våre samler de store skarene. Vårt kall er å vitne sant og rett Guds Ord. Si og vitne det samme som Guds Ord sier. Når man lever i dette….. faller også mange av de andre Guds kall på plass i hjem, familie, forsamling og samfunnet.
I Sarepta er vi veldig takknemlige for at noen har sett det som sitt arbeid å be for møtevirksomheten. Talere, bygder og byer i Norden, arbeidet i Spania og Nord-Afrika løftes frem for Guds trone. Hver dag! Dette arbeidet kan ta timer…. hver dag. Noe annet må forsakes. Bønn er et avgjørende arbeid.
Programmet for «Sareptasommer i Fyresdal 2025» og «Unge-voksne helg» i mars er nettopp lagt ut på hjemmesiden. For å arrangere slike ting er det enormt mange «frivillige» som stiller opp både til praktiske oppgaver og for å dele evangeliet. Disse frivillige må gi avkall på noe annet. De prioriterer tiden sin på det viktigste.
Jeg kjenner en del som bruker mye tid på en eller to personer. Både for å pleie vennskap, men også i inderlig bønn til Gud om «at de må bli frelst».
Jeg kunne fortsatt å løfte frem en haug med tjenester og oppgaver. Men stykket blir for langt.
Det naturlige for mennesket er å først og fremst tenke på seg selv. Bruke på seg selv….både penger og tiden. Bruke det aller meste til egne «livsnytelser». Ja, ja….det faller jo også noen «smuler fra den rikes bord»……..men det er ingen omsorg for sårene «der ute».
Men èn hadde virkelig omsorg for sårene. Syndesårene. Dette minnes vi igjen nå i advent- og julehøytiden. Han vil jeg peke på.
4 Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye. 5 La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, 6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, 7 men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, 8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. 9 Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn, 10 for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, 11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære. Fil 2:4-11
Hovedbilde: Johannes Kleppa står og underviser på Centro Sarepta10. desember 2024
Bilde. Fra krybba til korset: Fotolia
