Bibelskolen Sarepta var nylig på utreise i Nord-Spania hvor vi fikk muligheten til å besøke flere hjem. Husbesøkene med hele gruppen av volontører og studenter er en viktig del av disse utreisene som vi tror setter spor hos deltakerne.
Denne nordlige delen av Spania er helt annerledes enn det mange tradisjonelt forbinder med landet – her er det ingen palmer eller solfylte strender, men i stedet fjell dekket av grantrær, grønne daler og en kystlinje med steinete klipper, kraftige bølger og spektakulær utsikt. Det mest fascinerende med byene vi besøkte, er menneskene og skikkene som ikke bare skiller seg fra de skandinaviske, men også fra de lenger sør i Spania. I løpet av reisen besøkte vi La Rioja, Navarra, San Sebastián, Vizcaya, Cantabria og Zaragoza. Det var fulle dager med besøk til kirker, pastorer og private hjem. Santander i Cantabria var nest siste stopp. Her fikk vi ha to samlinger med Ordet i sentrum.
Første var vi hjemme hos Carmen, som alltid tar imot oss med åpne armer. Både venner og familiemedlemmer deltok. Flere ville ha vært til stede, men måtte melde avbud på grunn av jobb. Vi snakket om hvordan Gud kjenner våre behov, og hvordan bønn er vår møteplass med Ham i vanskelige tider. Det er et stort privilegium for oss å bringe Kristi trøst til steder der det finnes sykdom, økonomiske utfordringer, ensomhet blant troende og skuffelser fra fortiden, både i deres personlige liv og i menighetene. Vi har også sett hvor stor fred Kristus bringer, noe vi selv opplever hjemme i Alfaz del Pí. Carmen, sammen med sin datter og svigersønn, har i etterkant av besøket meldt seg på våre bibelkurs på nett, ivrige etter å lære mer. De planlegger også å besøke oss så snart de har tid.
Carlos tok imot oss i den vakre kystlandsbyen Ajo, i huset til sin nylig hundre(!) år gamle mor. Isabel er dypt katolsk og fremdeles full av livskraft som om hun hadde vært i 20-årene. For sønnen har det på grunn av avstanden til de nærmeste kirkene, og omsorgsansvaret for moren, vært vanskelig å delta på møter i kirken. Han kjenner på ensomheten dette fører til. Å kunne dra hjem til ham for å forkynne og be var en flott anledning til å minne ham på nødvendigheten av å samles med andre trossøsken. Med ubetalelig havutsikt som ramme fikk vi under denne samlingen snakket om viktigheten av å holde fast ved Herren og aldri vende seg bort fra Ham.
Det er vel verdt å reise den lange veien hvert år for å oppleve kjærligheten og gjestfriheten til våre søsken i nord. Disse besøkene holder troens flamme levende og bringer Kristi livspust inn i en kultur preget av tradisjonalisme og ateisme. Det får meg til å tenke på de få som var igjen i Jeriko og Gomorra, som holder fast ved troen på Kristus, og hvordan våre besøk bærer frukt over tid. En vakker opplevelse.
