«For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være
hungersnød og jordskjelv både her og der. Men alt dette er bare
begynnelsen på fødselsveene.»
(Matteus 24,7–8)
Det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen i Jesu ord i denne teksten. Når vi daglig konfronteres med nyheter om krig og konflikt, økonomisk ustabilitet, naturkatastrofer og global uro, kan det føles som om verden vakler. Med en fortvilende verden som skriker etter rop om en frelser, men som ikke har sett Frelseren.
Jesus har ikke etterlatt oss i uvisshet. I Matteus 24 underviser han disiplene om de siste tider. Han beskriver en verden som skal preges av opprør, lidelse og uro. Men han sier noe viktig: «Alt dette er bare begynnelsen på fødselsveene.» Om det er begynnelsen, i midten eller slutten av veene vet vi ikke med sikkerhet. Men likevel hører vi all rop om frelse fra verdens ugudelighet. Som gir en gjenklang i bibelens urokkelige ord. Selv kjenner jeg på en stor trengsel og nød om total frigjørelse fra denne verden. Det er så mye jag, kav og strev. Så mye jag om en verden som desperat forsøker å stjele min tid og fred med Gud.
Alt skal være mest mulig vellykket og oppnå store bragder i dette livet. Nesten som en konkurranse i å være mest suksessfull: Økonomi, jobb, bil, hus, anerkjennelse og status. “Folk skal reise
seg mot folk, og rike mot rike.” Å Jesus frels oss fra verdens lyster og jag!
I slike tider stiller jeg meg selv de alvorlige spørsmål: Er jeg rede? Har jeg min sak i orden? Hvordan vet jeg at jeg er blant en av dem?
Min lunkenhet og sløvhet vekker en uro om usikkerhet om min frelsesvisshet.
Hvordan kan jeg virkelig vite at jeg er frelst når Jesus kommer igjen. Ikke bare verden drar meg vekk fra Gud, men mitt kjød. Hvor mye kjødet lengter etter synden, til den gamle natur. Hvordan kan jeg være sikker på min frelsesvisshet i en slik nød?
Det eneste i mitt liv som står å faller på er: Har jeg min sak i orden eller ei. Ved slike ransakende spørsmål. Kan mitt sinn kjapt vende mot: mine følelser, min synd og loven. I Matteus 25 leser vi om de 5 kloke og 5 ukloke jomfruer med sine oljelamper.
Det som er verdt å legge merke til ved denne teksten er at “Alle slumret inn og sov” inkludert de kloke. Øyvind Andersen sier i forbindelse med denne lignelsen “Lampene er kristendommen din”. Noe som satte et nytt lys over denne teksten. Alle sov, alle hadde en kristendom. Saken var enkel: Olje, eller ikke olje. Det var skillet.
Verken våkenhet eller tilstand av kannens utseende avgjorde brudgommens ankomst. Det var innholdet det falt ved. Måtte ikke vår forsøk på våkenhet, tilstand av vår kristendom, kristelige fasade, og føleri lokke oss vekk fra Guds ord egentlig taler om.
“Den som har Sønnen, han har livet; den som ikke har Guds Sønn, han har ikke livet. forat hver den som tror på ham, skal ha evig liv. Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.” 1 joh 5,12
Alt annet enn sønnen har ikke liv. Har ikke olje. Det ene som avgjør om du har din sak i orden eller ei. Å eie sin sak, sitt liv i Guds sønns stedfortreder liv. Å eie det livet avhenger hverken av din “oljekanne”, følelser, fromhetsøvelser osv. Det avhenger av Ham som er alt i alle.
Vi kan nok høre fødselsveene sterkere enn noen gang. Vi vet ei dag eller time. Men fortvil ikke min kjære venn og leser. Verden kan rase, djevelen, kjødet, loven og synden kan så tvil om ditt Guds liv. Merk Rosenius sine ord.
«Vi vet ikke når dagen kommer, men vi vet hvem vi tilhører. Den som lever i nåden, har intet å frykte på den dagen.» C.O Rosenius
Ole Gunnar Hegle
