Etter en kjøretur med tre ferjer, etterfulgt av noen timers venting på skyssbåten, går jeg i land på Den grønne øya, Mindlandet. En avsidesliggende øy i Nordland, ved munningen av Vefsnfjorden. Det sies at det ikke har vært et kristent møte her på 60-70 år. Denne helga skal vi forsøke oss igjen med to husmøter. En ung bonde har flyttet fra Vestlandet, kjøpt seg gård, og flyttet hit. Nå åpnes hjemmet for å skape en møteplass mellom mennesker og Guds ord.
Jeg begynner å traske oppover mot gårdsbruket. Mens jeg går, ser jeg ned på føttene mine. Ikke at det er noe spesielt praktfullt med dem. Men jeg tenker på ordet – Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap!
Tenk om folket på Mindlandet enda en gang kunne få høre dette budskapet, og få del i den freden som bare Jesus kan gi.
Lørdagskvelden satt vi to sammen på møtet. Og så var Jesus sammen med oss. Vi var sammen om døperen Johannes som peker på Jesus og sier – Se der Guds Lam, som bærer bort verdens synd.
Det er Jesus som er lammet – det rene, uskyldige og feilfrie lammet. Vi gikk til historien om Abraham og Isak – forbildet på Faderens vandring til Golgata med sin elskede sønn.
Hvor er lammet? Spurte Isak.
Gud vil nok selv se seg ut lammet til brennofferet, min sønn, svarte Abraham.
Jesus er Guds lam. Det lam som Gud selv har utpekt. Han som ikke sparte sin egen sønn, men gav ham for oss alle.
Søndag formiddag kom det to til. De kunne fortelle om bedehuset som ble revet for omtrent 60 år siden. Selv hadde de vært innom der som smågutter, men ikke hadde det vært noe møte her siden det.
Også denne dagen var vi sammen om det samme verset. Jesus som bærer bort verdens synd. Hva er synd?
Det er brudd mot Guds bud. Deres misgjerninger skiller mellom dere, og deres Gud.
Likevel sitter synden mye dypere. Det er et hjerte som er falt. Som selv vil være sin egen gud. Det er selvlivet.
Men for den som bøyer seg for det Gud sier i sitt ord – for den er det håp. For Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir han nåde.
Så prøvde vi å male et bilde av Jesus, med naglemerkede hender. Et bilde som ikke er vakkert i utgangspunktet. Lammet er blodig og såret. Men når vi får se at det Jesus gjorde, det gjorde han for meg, da blir det –
Det skjønneste i verden som mine øyne så,
er Kongen i hans skjønnhet, med tornekronen på.
Vi sitter rundt kaffebordet og har andakt. Kaffe, kaker og trivelig samtale etterpå. Så må det ikke blir 60 år til neste møte. Her vil vi gjerne fortsette å ha samlinger – og prøver igjen med møter i midten av november. Vær gjerne med i bønn for Mindlandet, slik at Guds ord enda en gang kunne få inngang blant folket der.
SWNessa
