Her sitter jeg sulten på Guds ord og skriver med stor takknemlighet for uka som har
vært. Jeg har lenge vært mett på Guds ord. En lang tid med tørketid er ikke alltid like
enkelt. Etter to og en halv uke med Sarepta arrangement har Guds ord gjort meg
sulten på mer. Først Sarepta Sommer i Fyresdal, og nå en fantastisk uke i Spania på
Centro Sarepta. Hvilken velsignelse! På mandag kom det 45 unge voksne til
senteret. I løpet av uka så har vi gjennomført mange spennende aktiviteter både på
kveld og på dagen. Fjelltur til masten i Albir og fyrtårnet, tur til Calpe og Fontes de Algar,
shopping, bytur i Bendidorm og badeland, Mesterens mester, padel osv.
I løpet av uka har det vært rikelig påfyll av Guds ord gjennom bibeltimer,
lønnkammer og kveldsmøter. Mikael Kero som hadde bibeltimene på morgenen gikk
gjennom Jesu 7 utsagn om hvem han sier han er i Johannes evangelium. Blant
annet Jesus som er livets brød. En påminnelse om at vi trenger det åndelige brød og
livets brød for å få evig liv. I løpet av timene ble det også sitert fra Curt Westman
“Man må ikke sulte oss mette, men mette oss sultne” Vi må mette oss sultne på
Guds ord. Noe som ble en viktig påminnelse i mitt liv. Lærerikt og givende timer. Det
som har vært en rik opplevelse for min del i løpet av uka: Det er kveldsmøter med
meg og Ruth Elise. Det er fascinerende når man opplever at Gud arbeider. Uten
store planlegginger og avtaler mellom meg og Ruth Elise endte vi sammen på to
tematikker som skulle utfylle hverandre som hånd i hanske. Eneste vi hadde skrevet
var meldingene på messenger som var slik:
“Hva tenker du å tale om i Spania?” spør Ruth Elise
“Jeg har tenkt på Guds hjerte, hva har du tenkt på?” Spør jeg videre.
“Guds vilje” var svaret.
Uten noe mer planlegging har møtene flettet inn i hverandre, og vi alle sitter med
undring over hvor stor velsignelse det er å erfare en Gud som arbeider for oss.
Første kveld hørte vi om Guds tanker der Bergane minnet oss om hvordan Gud har
tanke og omsorg for hver enkelt. Jeg dro den røde tråden videre og snakket om
Hvordan Guds hjerte vil ha våres hjerte på tross av vårt falske hjerte og utroskap mot
ham. Den røde tråden fortsatte spinne kvelden etter der vi lærte om Guds veier som
er uransakelige. Merkelig nok utvides den røde tråden der jeg snakker om Hosea og
Klagesangene 3, og snakker om hvordan Gud har vært med i livet mitt i min lidelse.
Den røde tråden har fortsatt ikke tatt slutt, Ruth Elise fortsetter med å snakke om Hosea.
Hun tar utgangspunkt i filmen og boken “ufattelig kjærlighet”, og snakker om Hoseas
kall til å gifte seg med horen Gomer og hvordan dette er bildet for oss. Siste
kveldsmøte går jeg opp til talerstolen med stor undring. Det er ikke annet enn å
takke Gud for hans arbeid. Det høres ut som et godt planlagt arbeid, men her har det
vært en Gud i våre forberedelser.
Siste møte fortsetter jeg der Ruth Elise slapp. Jeg tar utgangspunkt i siste del av kapittel 2 i Hosea. Der jeg understreker situasjonen mellom oss, Hosea og Gomer, og Gud og Israel. Alt ser håpløst ut, Gud har all grunn til å forkaste oss. Likevel trolover han seg med oss, og sier “Deg vil jeg ha!”.
Han vil ha oss, uten kompromiss på hva vi lover og gjør mot ham. Han vil gifte seg
med oss uten skilsmisse. Slutten av andakten avsluttes med “Golgata var et
forlovelses sted, der han understrekte med å si til oss at han ville ha oss som sin
brud. På korset vant kjærligheten og helligheten samtidig hos Gud. Dette ga oss fri
adgang til å gifte oss med hans sønn. Uten dette forlovelsessted på Golgata hadde
det hele endt med skilsmisse og evig dom. Men takk for det sted, for det sikret oss et
evig bryllup.”
Takk for en utrolig flott uke med alle deltakere og ledere. En velsignelse som jeg
kommer til å ta med meg i lang tid fremover.
Noe som også har blitt veldig sterkt for meg. Jeg hadde bestilt flybillett 3 dager etter leiren er slutt. Det hadde også flere ungdommer gjort. Så flere tok iniatiativ om å ha morgenmøte med lønnkammer
etterpå. Så jeg ble spurt om å ha andakt, og noen andre til å lede lovsang. Totalt var vi 5 stk men like rikt og åndelig. For jeg merket at Gud hadde mettet oss sultne på mer av hans ord. Rikt må jeg si.
Ole Gunnar Hegle
