Jeg møter Daniel Aweida på Sareptasommer i Fyresdal. Han koser seg med god lunsj i teltet, sammen med sin kone, to skjønne døtre og gode venner. Det er avslappet og hyggelig stemning i fint ferievær. Kontrasten kunne vel ikke vært større til det han nylig har vært gjennom. Daniel har tjenestegjort 4 uker i Gaza. Jeg spør han om et intervju til Sareptanytt og nettsida, og Daniel vil gjerne fortelle.

Daniel er 29 år gammel. Han er født på Hægeland i Vennesla. Mor er norsk og far er Israelsk araber. Hans farfar vokste opp i Nablus. Han var også en kristen, og fikk alle mot seg fordi han var så positiv til Israel. Daniel flyttet til Israel da han var 2 år, og har vokst opp i Israel. Han har gått på vanlig israelsk skole og tjenestegjort 3 år i militæret. Han kjenner konflikten fra innsiden.

Daniel er en kristen, israelsk araber. Og jeg lurer på om den kristne tro har preget ham i synet på Israel.

Jeg trenger ikke Bibelen for å vise at Israel har rett i mange situasjoner, juridisk sett. Vi ser også at mye av det som skrives om Israel ikke er sant. Vi har vokst opp her, og vet hva som skjer.

Men hovedgrunnen til min kjærlighet til Israel, finner jeg i Bibelen. De er Guds folk. Selv om de har sviktet mange ganger, er de fortsatt en del av Guds plan og de er fortsatt Guds utvalgte folk.

Israel anklages av mange for apartheid. Du som er araber og har vokset opp i Israel. Hva mener du?

Da har vi gjerne glemt hva apartheid er. Å kalle dette for apartheid er en fornærmelse mot dem som led under apartheid i Sør Afrika. Bare se på min familie. Alle på fars side har fått høye jobber. De er advokater og leger. De kjører fine biler. Så det er en ganske hyggelig apartheid.

Faktisk blir arabere diskriminert positivt. Israel vil at arabere skal komme seg inn i samfunnet, og gjør det lettere for dem å komme inn på ulike utdanninger. Kommer du på sykehus, er sannsynligheten stor for at du blir behandlet av en arabisk lege.

Jeg jobbet i Haifa som sikkerhetsvakt på et sykehus. Hver dag kom det folk fra Juda og Samaria, for å bli behandlet her. De er veldig glade og takknemlige når de kommer. Kanskje var det en sønn av en Hamas kriger. Det visste vi ikke. Men Israel gjorde ingen forskjell. Alle fikk den samme hjelpen.

Hvordan opplever du den massive kritikken av Israel?

Jeg blir ikke overrasket. Men jeg blir trist. Det merkes i Israel at Norge er fiendtlige til Israel og støttende til Hamas. Det er flere oppslag i israelske media om det.

Det mest tragiske er de mange kristne som går mot Israel, og støtter en terror-organisasjon som har som mål å utslette Israel.

Er det noe Norge ikke har skjønt når det gjelder denne konflikten?

Norge er opptatt av å finne løsninger. Men skal du finne løsninger, må du først ha skjønt problemet. Men de vil ikke lytte til hva de ulike sidene sier. Hører du på hva Hamas sier, så er målet å utslette Israel. Dette gjelder ikke bare Hamas. PLO/Fatah kan en for så vidt snakke med, og de var partnere for fred under Oslo-avtalen. Men hører du hva de sier, så er det «From the river to the sea.» Alle ønsker å utslette Israel, også Fatah.

Så lenge Norge ikke hører på hva de virkelig sier, så kan du ikke bare komme med et forslag til fred. Du kan ikke gjøre fred med folk som vil utslette deg. Alle forslag til «fred» gjør det bare lettere for dem å utslette oss. Så lenge det er målet, kan det ikke bli fred.

Selv om Norge med ord fordømmer Hamas, så har de likevel støttet dem ved å anerkjenne den palestinske staten. Da har de belønnet terroren som ble utført 7. oktober.

I Norge har vi stort fokus på de palestinske lidelsene. Disse lidelsene får Israel ansvar for. De er okkupanter og de overdriver sin reaksjon, ifølge norske medier. Hva tenker du om det?

Gaza har vært en type mini-stat. De styrte seg selv. Jo, vi hadde grenser. Men selvsagt har vi det, når du har en nabo som vil utslette deg. Det er helt logisk og forståelig. Det er også grenser til Egypt.

Likevel går de til dette angrepet. Det er fordi målet er å utslette Israel. Araberne skal ha hele landet. Om Israel gav dem 90 %, vil det ikke vært nok. De skal ha alt.

Det er ikke sant at det skjedde på grunn av Israels okkupasjon. Får de Judea og Samaria (også kalt Vestbredden), vil Israel miste kontrollen der og vi får et nytt 7. oktober fra Juda og Samaria. Det vil være mye verre. Får palestinerne mulighet, vil de utslette oss.

Ved et valg, ville Hamas fått makten på vestbredden. De har flertall i folket. Derfor vil ikke Abbas ha et valg. Han vet han taper.

Ifølge FN ble rundt 700 000 arabere flyktninger under krigen i 1948. Også deres etterkommere regnes som flyktninger. I dag teller de over 7 000 000. Det er et krav fra palestinerne at alle disse får vende tilbake til Israel. Hva vil skje da?

I et slikt land vil araberne ha flertall, og det vil bli innført islamsk styre. Da er det bare å se på hvordan det var før Israel fikk et land. Allerede før Israel ble en stat opplevde jødene flere massakrer, bl.a. den store massakren på Hebron.  I beste fall blir vi 2. rangs borgere, og må betale ekstra skatt og vi får ikke kjøpe boliger m.m. I verste fall blir vi slaktet ned. Og da har vi heller ingen plass å flykte.

Det fokuseres i dag mye på antall drepte. Israel har drept flere enn Hamas, viser tallene. Israel innrømmes av verdenssamfunnet en rett til å forsvare seg, men på en proporsjonal måte. Stadig oftere anklages Israel for folkemord.

Jeg tror ikke du kan vinne en krig om du ikke viser at du er sterkere enn den andre siden. Det var ganske uproporsjonalt når vesten bombet Dresden og Hitlers regime.

Men jeg tror ikke noen stat har vært så nøye som Israel med å ikke bombe sivile. Nå er jeg skeptisk til tallene på døde som kommer fra Hamas. Men sett at tallene er riktige, så er det likevel ganske lave tall.

Denne krigen er svært vanskelig å kjempe, siden det er så tett bebyggelse. Det regnes som vanlig i slike kriger at forholdet mellom drepte soldater er 1 til 9, altså at det dør 9 sivile for hver soldat. Hamas skiller ikke mellom sivile og stridende i sine tall. Om vi tar tallene til Hamas på antall drepte, og tallene fra Israel for hvor mange av dem om er terrorister, får vi et forholdstall på 1 til 1, eller 1 til 1 ½.

Vi vet også at de bruker skoler og sykehus, og gjemmer seg blant sivile. Selv var jeg vitne til at 20 terrorister gjemte seg på en FN-skole. De hadde tatt 200 sivile til gisler. Mange land ville ikke brydd seg om de sivile, men bombet terroristene likevel. Og det hadde de hatt rett til. Men Israel gjorde ikke det. De vil ikke at sivile skal dø.

I løpet av krigen har Israel sluppet omtrent like mange bomber som det er drepte. De sikter mot steder de vet hører til Hamas. Det er tuneller eller Hamas grupperinger. Det er Hamas vi kriger mot, ikke folket.

Var det folkemord Israel ville oppnå, så har dette i alle fall vært veldig mislykket fra Israel sin side. Kun en drept pr. bombe.

Du har tjent som soldat i Gaza i 4 uker. Var det frivillig?

Jeg har en helseattest som gjør at jeg ikke trengte reise til Gaza. Men det var veldig naturlig for meg. Vi er opplært til å tenke at vi skal beskytte våre familier.

Det var stor splittelse i Israel før 7. oktober. Hvordan er det nå?

Ja, det var grupper som var veldig sterkt imot Netanyahu, og andre som var veldig for. Nå er disse grupper villig til å dø for hverandre i krigen. Også i dag er det uenighet. Men det går ikke på for eller imot krigen. Det handler om hvilken strategi en skal bruke for å frigjøre gislene. I Norge blir disse demontrasjonene brukt til å vise at splittelsen er som før, men dette er noe helt annet. Det er veldig stor enighet om at denne krigen er nødvendig.

Det er alltid kamp om sannheten i en krig. Hvor skal vi finne troverdig informasjon?

Det er egentlig bare to kilder til informasjon. Enten Israel eller Al Jazeera. Alle nyhetskanaler får sine nyheter fra disse. Al Jazeera er styrt av Qatar, og de støtter Hamas. De har bl.a. hatt journalister som har gjemt bort gisler. NRK henter i stor grad sin informasjon fra dem. Henter de noe fra Israel, så er det som oftest ikke de positive nyhetene. Så hører du på NRK, så hører du på Al Jazeera.

Nøytral informasjon finnes ikke. Men Israel er egentlig veldig gode på å kritisere seg selv. Gjør de noe feil, kommer det i alle aviser. Selv om det virker som det ikke er nøytralt, så er de likevel mer korrekte enn andre nyhetskilder. Så jeg vil anbefale informasjon fra Jerusalem Post eller Times of Israel.

Tekst og foto: Ole Andreas Meling