Cubansk takknemlighet

Det er alltid spennende hvem jeg møter på Centro Sarepta. Det er et samlingssted for veldig mange ulike nasjoner. Denne gang skulle jeg få møte en familie fra Cuba. De besøkte Centro Sarepta i mai sammen med menigheten sin i Gandia. De trivdes så godt, at de ville ha ferien sin her også. «Plassen er nydelig, god mat og så er det et kristent sted», forteller Klaudia.

Og i samtale med dem, har jeg fått lære mye om politikk og religion i Cuba. Jeg får høre at nesten 2 millioner cubanere har flyttet fra landet siste 2 år. Det er nesen 20 % av folket! Det er særlig de unge med utdanning som reiser. Folket lider av stor fattigdom og kommunistisk styresett. De kontrollerer alt i media og på skoler. Kristne vil kunne få problemer på mange måter.

«Min far var en presbyteriansk kristen, forteller Helena. Hun er vokst opp på Cuba. Under revolusjonen ville de at han skulle delta i en milits for revolusjons hæren. Han nektet dette, og ble da satt inn i tobakks-produksjonen. Min far røykte ikke, og kom daglig hjem svimmel og uvel av å puste inn all nikotinen.

Dattera deres, Klaudia, har flyttet til Spania. Her har hun en mann, Eric og en sjarmerende datter på 2 år, Erica. De går i en liten baptsistisk kirke i Gandia, en by nærmere Valencia. Klaudia er vokst opp i en kristen heim. Eric er nyere på vegen. Han ble kjent med kristen tro gjennom kona Klaudia. «Det har vært en myk og langsom prosess». Han begynte i den katolske kirke, men går nå i den evangeliske kirke i Gandia.

Denne menigheten var på Centro Sarepta i mai. De likte seg så godt at de ville komme igjen på en liten ferie.

Orlando vil gi meg noen oppmuntrende ord. «Som en viking har du to økser. Den ene er Bibelen og den andre er musikken. Bruk dem!» Musikken fikk vi bruke sammen disse dagene. Jeg spilte noen klassiske stykker og noen cubanske folkemelodier som de likte godt. Musikk er et internasjonalt språk som knytter oss sammen uavhengig av nasjonalitet.

Takk for det, svarer jeg og Gud velsigne dere! De reiser tilbake til Cuba om et par måneder. Noen kristne må være igjen der også!

tekst og foto: Ole Andreas Meling

Klaudia, Erica og Eric. Helena, Orlando