Frafall fra Guds Ord skjer alltid trinnvis. Slangen arbeidet trinnvis med Eva for å få henne bort fra Ordet. Jeg tror vi har noe å lære av den fortellingen. Peter gikk Satans ærend da han ville lokke Jesus bort fra korsets vei. Også vi som gjerne vil tjene Jesus oppriktig og ærlig, står i fare for det. Vi kan forkynne både til tro og til tvil, om vi ikke er våkne her.
Første trinn for slangen var samtalen. Eva inngikk i samtale med slangen. Bare å gå inn i en samtale med slangen, var et fall. Da godtar en premisset som slangen setter. Premisset er at Guds Ord kan diskuteres. Den åndelige samtale er veldig nyttig i mange sammenhenger. Når vi kommer sammen for å se hva Skriften taler om ulike tema, er premisset et helt annet. Da blir samtalen til nytte. Når vi skal samtale om vi skal gjøre det som Guds Ord klart forbyr, er samtalen bare gjenstand for å skape tvil på Guds Ord. Det er noen spørsmål vi ikke kaller inn til samtale om. De er for fundamentale for vår tro. Derfor har Sarepta satt det inn i sine vedtekter at styret kun skal bestå av menn. Vi har også skrevet at disse ikke kan forandres uten at organisasjonen legges ned. Det står om bibelsynet. Det vil vi ikke ha samtale om. På dette står og faller hele organisasjonen.
Vi ser mange eksempler på slike destruktive samtaleprosesser. Metodistkirken har samtalt om såkalt trofast homofili kan likestilles med ekteskap. Den endte med liberalisering. Nå nylig så vi hvordan en årelang samtaleprosess i IMF forsamlingen på Fredheim om kvinnelige eldste, også endte i en liberalisering. En forlater Guds Ord på et punkt. Om det punktet er stort eller lite, så er alvoret like stort. Neste generasjon vil komme til å ta et nytt steg bort, og hvordan kan vi vel argumentere for å stoppe det?
Andre trinn i frafallet fra Ordet, er anklagen mot Gud. Har Gud virkelig sagt? spurte slangen. Guds Ord gjøres ondt og uforstandig.
Det kan vel ikke være noe forstand i at dere ikke skal ete av dette treet? Mange har prøvd å hjelpe Gud med forstandsargumenter for å forklare hvorfor kvinner ikke kan være eldste. Men slike argumenter fører ofte til et nedlatende syn på kvinnen. Men saken er at Gud har sagt noe om saken. Det går en rød tråd fra Evas fall, til menn som gjør tjeneste som prester i tempelet, menn som Jesu apostler og Paulus ord om at menn skal være hyrder for menigheten. Det er noen tjenester Gud har bestemt at mannen skal ha. Det er argumentet som holder. Et bibelsk bibelsyn setter alltid Guds Ord over sin forstand, og tror at alt Guds Ord er både godt og sant. Det begrunnes ikke i at kvinnen ikke er egnet. Vi skal heller ikke sette egnethet opp mot Guds forordning. Egnethet er viktig, men kjønn er også viktig. Begge deler vektlegger Guds Ord.
Tredje trinn i frafallet er direkte vranglære. Slangen sier det motsatte av Guds Ord, og Eva tror det. Dersom dere tar av frukten, skal dere visselig dø, sa Gud. «Du skal ikke dø», sa slangen. Å forkynne det motsatte av Guds Ord, er alltid å gå slangens ærend. Det skaper ikke tro, men tvil på Guds Ord.
Fjerde trinn i frafallet er å gi til sin mann. Eva blir misjonerende i sitt frafall. Eva forkynte nå tvil på Guds Ord til sin mann. Hun var med å gi tillit til hennes ord på bekostning av Guds Ord. Hun ønsket at Adam skulle gå samme vei som hun hadde gått. Det ville jo bli en splittelse i familien om de valgte ulikt her! Adam tok av frukten han også, slik ble enigheten berget, men ikke troen på Ordet. Frafall fra Guds Ord har en veldig sterk smitteeffekt.
«Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også deres tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus», 2. Kor 11,3
Ole Andreas Meling
