Det er ikke et gammelt telefonnummer. Det er tallet på de som besøkte møtene når jeg var på møtereis sist uke.
Små flokker. Ofte eldre. Til sammen 36 personer på en uke og mange mils kjøring. Er det verdt det?
Hva er det som gjør en gjerning stor? Er det antallet? Er det følelsen av å gjøre noe mennesker synes er stort og viktig? Eller er det å gjøre det Herren kaller oss til? Flere av disse stedene får sjelden eller aldri besøk. Eller er det takknemligheten fra dem som sier: «Takk for at dere kom hit». Håndtrykket og tårene i øynene, understreker det.
Etter flere av møtene hadde vi kaffe og samtale. Det var kanskje det viktigste med møtene. I Åkra sier de til meg etter en times samtale om åndelige ting. Nå er du vel trøtt? Du vet vi får aldri anledning til slike samtaler vi!
Så kommer jeg til å ta med meg i mitt hjerte han som har vært kasserer i 48 år, men som ikke vet noen som kan ta over. Jeg vil ta med meg bestemora som har blitt helbredet fra kreft tre ganger, og to hjerneslag. «Jeg tror jeg er her ennå for å minne barna og barnebarna på dem om himmelvegen!».
Herren vil bevare disse flokkene våken i tiden å rede for himmelen. Han kaller oss. Det gjør gjerningen stor.
Ole Andreas Meling
foto: Ole Andreas Meling, fra Litledalen i Etne
