Det er over 20 år siden sist jeg var her på møte. Da bodde jeg hos Hans i haugen. På Meling får de ofte et eget etternavn. Mange heter jo det samme. Han var 70 år da, og over 90 nå. Jeg håpet å få se ham. Han overtok søndagskolen etter min bestefar. Sammen hadde de hatt søndagsskolen i 87 år.
Kristen Ola kalte de min bestefar. Jeg fikk aldri møte han. Han døde noen år før jeg ble født. Jeg trodde han het Kristen Ola, for alle kalte han bare det. Men han het som meg, Ole Andreas Meling. Kristen Ola måtte det bli, siden han var bygda sin søndagsskolelærer. I begravelsen hans deltok hele Meling skole. Det var mange barn i bygda, og de stilte seg opp med 50 barn på hver side. Så bar de båra til Kristen Ola, mens barna sang «Jesus er kongen min». Alle gikk på søndagskolen i den tid.
Det vekker så mange følelser å komme inn på Meling bedehus. Ut vinduet ser jeg ut over bygda som har skapt så mange gode sommerminner hos meg. Gudstroen har også levd sterkt i bygda helt vest på Bømlo.
Jo, han Hans kom! Ikke like stødig til bens, men med det samme varme smilet. Og der kom også flere slektninger. Det skulle komme over 20 personer denne kvelden. Det er mange til Meling å være nå til dags. Mange ville nok se hvem denne sønn av «Kristen-Ola» var. Flere var ellers sjelden å se på bedehuset.
Så går jeg opp på talerstolen som min bestefar har laga. Han var en dyktig møbelsnekker. Vi taler om å ha fred med Gud. Verdens viktigste sak! Det er krig i Europa, men krigen mot Gud er enda verre! Den kan ingen vinne! Jakob vant, men ved å kapitulere og be om nåde.
Det er alltid godt å merke at folk lytter. «Du må komme snart igjen», hvisker de til meg i det de går ut døra. Sarepta har hatt sitt første møte på Bømlo. Neste møte er planlagt i september.
Ole Andreas Meling
