Slik spurte Aslak Tveita, pastor i menigheten Fokus på Klepp. Hovedutvalget i Klepp hadde nettopp stemt over et forslag som innebærer at menigheten ikke lenger får støtte til å drive sitt ungdomsarbeid. Kommunen ønsker å innføre et kriterium om at det alle skal kunne være valgbare i «styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».
Ja, hvordan havnet vi der?
Jarle Mong hevder at dette handler ikke først og fremst om penger, men om ensretting. Han frykter at dette vedtaket vil kunne spre seg til andre kommuner, og at kristne friskoler deretter står for tur.
Kulturministeren Anette Trettebergstuen gleder seg. Hun ønsker velkommen alt som hindrer forskjellsbehandling på grunn av kjønn og seksuell orientering.
Likestillingsombudet mener derimot at det kan være i strid med trosfriheten. Slik fektes det på hver side med ulike menneskerettigheter.
Hvordan har vi havnet her? Det kristne ungdomslaget på Kleppe lærer bare det som den kristne kirke har lært i alle år. Det er ingenting oppsiktsvekkende eller nytt ved det som de står for. At hele 7 av 9 politikere i Klepp kan stemme for dette forslaget, viser hvor sterkt et helt nytt livssyn har fått innpass på det historisk kristne Jæren.
Alle er vi nok enige om at forskjellsbehandling av og til er riktig. Ikke alle kan komme inn på lærerhøyskolen. Det skal stilles krav, og det blir forskjellsbehandling. Ikke alle får spille fotball på Brynes elitelag. Det er forskjellsbehandling. Kvinner er utelukket og gamle over 40 år er utelukket. Men ingen reagerer på dette. Det er en saklig begrunnet forskjellsbehandling basert på opptakskrav. Hadde Bryne stilt krav om en viss hudfarge for å kunne bli med, ville vi reagert. Og med rette. Det er uheldig diskriminering.
I hundrevis av år, har det vært en selvfølge at en skal stille livsstilkrav til kristne ledere. De 10 bud er helt sentrale i den kristne tro. En kristen leder som ikke vil følge disse, vil ikke kunne ha tillit som en kristen leder. Du skal ikke ha andre guder enn meg, sier det første bud. En person som tilber Allah, kan derfor ikke velges inn i kristent lederskap. Du skal ikke stjele, sier det 7. bud. En person som tar av kollekten til eget forbruk, kan heller ikke stille til valg. Slik er det også med det 6. bud. Du skal ikke bryte ekteskapet. En person som lever som samboer eller lever i et homofilt forhold, bryter med det 6. bud. «Du skal ikke bryte ekteskapet.» Personen kan derfor ikke få tillit i et kristent lederskap.
Men saken på Klepp viser at dette ikke er noen selvfølge lenger. Det blir derimot sett på som umoralsk og ondt og stille slike krav. Det gjelder i alle fall om vi setter krav til samliv. Hvordan havnet vi der?
Svaret er: To ulike livssyn krasjer. Det nye livssyn opplever seg sterkt krenket av det klassisk kristne synet. Denne kristne moral blir i deres øyne umoralsk og ond. Den kan i alle fall ikke få støtte av staten. Aller helst skulle den vært forbudt. Det er bare så synd med denne trosfriheten som hindrer oss i å forby det!
Dette nye livssyn er ikke så lett å definere. Det har ingen troslære, ingen profeter, intet navn og ingen templer. Noen kaller det gjerne for sekulærhumanisme. Andre sier bare: Vi lever jo i 2021! Det handler om opplysning, utvikling og evolusjon. Alt blir bare bedre og bedre. Men et nytt livssyn, «syn på livet», vokser fram. Og sammen med den vokser det også fram en ny etikk.
Noen av de stemmene som har formet vår nye religion, er opplysningstidens filosofer.
Rousseau er en sveitsisk filosof som levde på 1700-tallet. Han mente at mennesket er iboende godt, men at kulturen kan undertrykke vår naturlige og sunne utvikling. Det autentiske og ekte mennesket er det som lever ut sitt indre jeg, uten å bli satt grenser for av verden rundt. Kirke og familie blir dermed de viktigste hinder for det «autentiske» og ekte menneske. Det handler om «å komme ut av skapet». Menneskets identitet finner vi ved å se inn i oss selv. Lykke handler om å følge sitt hjerte.
Darwin forklarer artenes opprinnelse som en naturlig prosess. Gud er det ikke bruk for. Verden ble til ved meningsløse tilfeldigheter. Han sa ikke så mye om lykke, men han fikk oss til å tro at verden går stadig framover. Han gir oss en tro på at vi blir klokere for hver generasjon som går.
Nietzsche følger opp med å si at Gud er død. Opplysning og fornuft har drept det som var vår illusjon om en Gud, og nå må vi ta konsekvensen. Kristendommens idealer er direkte skadelige, mente han. Det er vi mennesker som må skape mening i universet. Det er vår fornuft som må danne basis for moral.
Freud bygger videre på dette verdensbilde uten Gud. Han hevder at seksualiteten er fundamentet for menneskelig lykke.
Disse filosofer sår sine frø, og de har i dag vokst til et stort og mektig tre med forgrening like inn på Jæren. Vi gjennomgikk en seksuell revolusjon på 60 og 70 tallet, som handlet om å frigjøre seg fra Bibelens ekteskapsbud. Vi er midt inne i en kjønnsrevolusjon som gir oss en helt ny forståelse av kjønn. Rousseau fikk oss til å se innover i oss selv for å finne vår identitet. Nå kikker vi inn i oss selv for å finne vårt kjønn.
Forskjellene på livssynene er store. En av forskjellene finner vi i synet på identitet. I dag lærer vi som Rousseau lærte oss, å se inn i oss selv. Det som da i særlig grad definerer identiteten, er ens seksuelle legning. For noen få kan det også handle om opplevelse av å være et annet kjønn enn sitt biologiske.
Derfor vil de ikke være tilfreds med å få lov til å leve som de vil. Ingen nekter verken homofile eller transe eller andre til å leve som de vil. De har også fått et lovverk som beskytter dem. Men dette vil ikke være nok. De vil ikke bare ha et lovverk som tillater dette, de vil at alle skal anerkjenne dem, også kristne menigheter. Det handler nemlig om identitet. Å stemple en livsførsel som gal, er å ikke anerkjenne meg som den jeg er.
I kristen tro er det ikke vårt indre som definerer vår identiteten. Kristne får langt på veg sin identitet definert utenfra. Vi blir Guds barn. Vi blir en del av en familie og en menighet. Kjønnet er definert biologisk og kan ikke endres. Vi kalles til å gjøre en tjeneste, og får vår identitet som lærer, sykepleier, prest etc. Vi kalles til å fylle jorden, og får vår identitet som mor eller far. Seksualiteten eller andre følelser vi skulle ha, er ikke det som skaper identitet. Sex er noe du gjør. Det er ikke noe du er. Og det vi gjør skal innrammes av etikk og moral. Det er derfor helt naturlig i kristen tenkning å stille krav til samliv.
To av kriteriene i Klepp forslaget handler om seksualitet. Det skal ikke stilles krav til samlivsform eller seksuell orientering. Hvorfor er det blitt et folkekrav at vi ikke skal diskriminere på bakgrunn av seksuelle preferanser? Hvorfor er det blitt ondskapsfullt å ramme inn seksualiteten?
Igjen ser vi hvordan livssyn krasjer. Det nye livssynet følger Freud. Sex er fundamentalt for et lykkelig liv. Det er langt på veg den ultimate lykkefølelse. Lykke er å kjenne psykisk velvære og følelsesmessig stimulans. Da blir sex det største livet kan tilby. Å nekte noen det, er ikke noe annet en ondskap.
I kristen tenkning er ikke sex så viktig når det gjelder livslykke. En person kan boltre seg i sex hver eneste dag, men være dypt ulykkelig og ensom. En annen person kan være jomfru hele livet, og likevel kjenne livet som meningsfylt og kan ha en dyp lykkefølelse. Lykken ligger i kristen tro i relasjoner. Først og fremst i relasjonen til Gud, deretter til sin familie, sine troende brødre og søstre og til andre som en møter på sin veg. Sex utenfor sine rammer, kan skade disse relasjonene, og er derfor en vei til ulykke.
Klepp viser med all tydelighet hvordan disse to livssyn krasjer. De tenker så forskjellig om etikk og moral, identitet og lykke, at de ikke vil kunne leve fredelig side om side. Det nye livssynet føler seg nemlig krenket av tradisjonell kristen tro. Det ser på det som en fiende av sann lykke og framgang. Da vil de også helt logisk arbeide for at det forsvinner fra landet. Kristendomsforfølgelse er i anmarsj.
Tekst: Ole Andreas Meling
Foto: Adobe stock
