Vi har så lett for å tenke at Guds rikes arbeid er vårt arbeid. Bedehuset vi går i, er vårt bedehus. Menigheten er vår menighet. Det er vi som er ansvarlige for å holde huset vedlike, få folk i de ulike posisjoner. Det er mange ganger et stort arbeid som skal holdes i gang. Vi ber vel at Gud skal være med i det hele, men vi kjenner det likevel som en stor byrde som ligger på våre skuldre. Særlig gjelder det den som er villig til og ta på seg et ansvar.
Men det er ikke egentlig vårt arbeid. Det er Hans arbeid. Det er ikke vår kirke, det er Guds. Det er han som er leder for hele arbeidet. Det hviler på hans skuldre. Det er Hans Ord som skal forkynnes. Det er han som virker tro og åndelig vekst. Det er også han som gir nådegaver, og det er han som kaller arbeidere til sin høst.
Derfor er det så viktig å ikke miste læren om Guds kall. Gud kaller til tjeneste. Gud gir nådegaver etter hva han mener er tjenlig. Og det er sammenheng mellom nådegaver og kall. Gir Gud et kall, så utruster han også med nådegave. Det gjelder også omvendt. Har du en nådegave, har du et kall til å bruke denne.
Det er ikke kirkens behov for å holde en aktivitet i live som skal bestemme, men Guds kall og Guds nådegaver. Dette gjelder i særlig grad forkynnelse. Alle 5 nådegaver som nevnes i Ef 4,11 er ulike typer forkynner nådegaver. Det er ikke hvem som helst som skal settes på en talerstol. Men de Gud har gitt nådegaver og kall.
Bibelen taler om de falske profeter. «Jeg har ikke sendt profetene, likevel løp de», Jer 23,21. «Be derfor høstens Herre om å drive ut arbeidere til sin høst», Matt 9,38.
Vi skal ikke sette hvem som helst til å forkynne. Gjennom forkynnelse skapes tro, men også tvil. Det kan forkynnes klarhet og det kan forkynnes tåke. Det kan forkynnes så folk ser Jesus, og det kan forkynnes slik at de bare ser predikanten. Det kan tales menneskeord, fine tanker, intelligente tanker, rørende taler, men folk får ikke et møte med Gud i Ordet. Og det kan tales helt riktig i sak, men folk trettes ut, fordi personen ikke har gave til å formidle.
Hva kjennetegner en nådegave? Da har personene et vitnesbyrd, et budskap som gjør at du ser hva Ordet sier. De hjelper deg til å forstå Skriftene. Noen går på dypet, og viser deg skjulte skatter i Ordet. Andre taler så du kjenner deg igjen, blir truffet i din samvittighet, og du får hjelp til å anvende ordet inn i ditt liv. Andre har en stor gave til å forkynne til frigjørelse, så du får hvile i evangeliet. Andre taler så du blir vekket opp av søvnen. Nådegavene er mange og forskjellige, og vi trenger dem. Alle nådegaver har det med seg at de sammen fører til tro, til tillit til Bibelen og til Jesus Kristus.
Men hvordan vite om jeg har et kall og en nådegave? En trenger ofte bekreftelse fra andre som hører. Du skal derfor forhøre deg med troende som du har tillit til, å be dem bedømme din nådegave. Dessuten vil Herren kalle deg. Han vil drive deg slik at du ikke klarer å si nei til den oppgaven du av andre kalles til å gå inn i.
Ole Andreas Meling
