Da jeg som nyfrelst tidlig på 90-tallet fikk møte misjonsfolket, var det enda noen som «levde med» i kallet på en helt spesiell måte. De kjente navnet på de fleste utsendinger og emissærer. Misjonsstasjoner, landområder og lokale medarbeidere, samt reiserutene til emissærene, ble daglig lagt frem for Herren i bønn. Ja, det tok tid dette……men det var deres kall og tjeneste.….. dette å minne Herren om arbeiderne, om grøden og at Herren Gud måtte åpne en dør for sitt Ord inn til hjertene. Tilliten var til Herren, Hans Ord og Hans veldige makt.
I dag er det få som kjenner alle utsendingene, hvor de bor eller hva de holder på med. Møtevirksomheten pågår, men det er heller få bønner som blir bedt for forkynneren…….om at han må få budskap……og om at Herren må åpne opp en dør for sitt Ord i den bygda eller byen forkynneren gjester denne kvelden.
Det er fort for oss mennesker å fatte tillit til organisasjon og oss selv på en slik måte at vi tror «apparatet» VI har kan frelse, berge og bevare. De økonomiske resultater kan være bra hos oss. Aktiviteter trenger det ikke være mangel på. Likevel, få er det som blir frelst og frafallet i Norden er det uhyggelig å være vitne til.
Midt i dette….. reiser Herren enda opp noen som lever i det som «det gamle misjonsfolket» levde i. Det går an ennå…. i 2019! Jeg har nemlig møtt noen av dem. Lokalt så tar de ansvar på sitt bedehus. De samler gjerne mennesker til bønnesamling i sitt hjem eller på bedehuset. I forbindelse med sin daglige frokost tas bønnelistene frem. De er lange, konkrete og i stadig vekst. Misjonærer, volontører, nasjonale medarbeidere, byer på misjonsmarken, land, enkeltpersoner, reiserutene med de enkelte stedene spesifikt nevnt og mye mye mer står skrevet på listene. Tilliten er ikke til sine egne lister og det som der står skrevet. Tilliten er til Ham …..som ingen ting er umulig for. Han som kan mer enn alt. Han som kan åpne dører for sitt Ord og gi budskap til arbeiderne.
Frokosten sammen med Herren kan noen dager ta 20 minutter. Andre dager to timer.
I Misjon Sarepta er vi svært takknemlige for at det er noen «baktropper» rundt om i Norden som bærer det hele……i takk, tro og tillit til Herren.
Det er avgjørende at Herren igjen får reise opp et misjonsfolk som lever med i kallet, kampen og tjenesten. Å for en ulykke det er om vi setter vår lit til saken, apparatet, stæsj og oss selv…….på en slik måte at «tillitsplassen», «tiggerplassen» og «synderplassen» fremfor nådens trone blir stående tom og ubrukt.
Vi som land og folk, har syndet og vendt Gud og Hans Ord ryggen………la oss rope om nåde og nye gjestingstider inn til foreldre, søsken, barn, barnebarn….ja, til hele vårt folk.
Bilde: Fra en av Sarepta sine bønnegrupper. Desember 2019
